“Hel ved”-kongen fortsetter boksuksessen: Dette har Mytting tjent

På begynnelsen av 2000-tallet ble Lars Mytting forsørget av kona. Nå har han tjent minst 40 millioner kroner, og kanskje enda mer, på forfatterskapet sitt. Dette ifølge beregninger Kapital har gjort basert på opplagstall og standardkontrakter, og hvor vi har summert hva Mytting har tjent på det skjønnlitterære forfatterskapet sitt og lagt til sakprosaen, som heller ikke er ubetydelig. 

Og det stopper ikke der. De fire siste årene har Mytting skrevet bøker til terningkast seks som selger som hakka møkk og også drar opp salget av tidligere bøker. 

Over fire mill. på siste bok

Starten på suksessen for journalisten, som har vokst opp på Fåvang i Gudbrandsdalen, var det mange som mente var en noget smal og sær bok, men Hel ved, som nettopp handler om, ja, ved, ble en suksess uten sidestykke. Ved siden av, men ikke minst etter utgivelsen av Hel ved har den skjønnlitterære delen av Myttings forfatterskap båret økonomiske frukter få andre opplever. Allerede i 2019 var bøkene hans oversatt til 22 språk, ifølge VG.

Det er med trilogien Søsterklokkene, med handling fra Gudbrandsdalen og som strekker seg over en tidsperiode på 500 år, at pengene virkelig har rent inn. Den siste boken Skråpånatta kom i høst og har toppet salgslisten for skjønnlitteratur som ukentlig gis ut av Bokhandlerforeningen. 

– Opplaget for Skråpånatta er 60.000. Totalt er opplaget for trilogien på 369.000 bøker, forteller Kirsti Kristoffersen, som har tittelen publisist i Myttings forlag Gyldendal. 

Gitt at de 60.000 blir solgt, noe som fort blir en realitet, betyr det at Mytting kan glede seg til en royalty på ca. 4,2 millioner kroner bare for Skråpånatta. Og det er før boken kommer i pocket, som den gjør en gang neste år.

Solgt over en million bøker

Opplagene av innbundne utgaver av de to første bøkene i trilogien, Søsterklokkene og Hekneveven, ligger på 114.000 og 85.000, som er helt utrolige tall i norsk sammenheng. I tillegg er tilsvarende tall for pocket på 79.000 og 31.000. 

Vinteren 2021 skrev Kapital om hva Mytting hadde tjent på det tidspunktet. Da hadde han innkassert over 30 millioner kroner på forfatterskapet sitt. Den gangen var det samlede opplaget hos Gyldendal på ca. 500.000 bøker, som også inneholder andre titler. 

Det er særlig de tre skjønnlitterære bøkene Svøm med dem som drukner (2014), Søsterklokkene (2019) og Hekneveven (2020) som har solgt eksepsjonelt bra. Siden har altså også Skråpånatta (2023) kommet til i trilogien. 

I tillegg kommer opplagstall for Hel ved, som etter det Kapital erfarer er på godt over en halv million. Men det er mye pocket og salg i utlandet hvor man tjener mindre, så de tallene slår ikke like mye som for innbundne bøker i Norge. 

Det harde drar

Til grunn for regnestykket har vi brukt normalkontrakt skjønnlitteratur mellom Den norske Forleggerforening og Den norske Forfatterforening. I den står det blant annet at forfatteren får 15 prosent av de 5.000 første eksemplarene og deretter 20 prosent inntil fastprisperiodens utløp. Royaltygrunnlaget er 85 prosent av veiledende pris. Dette er da snakk om innbundne bøker. 

For pocket er prosentsatsene noe lavere. Det er uansett på de innbundne utgavene forfatteren tjener mest, fordi prisene er såpass mye høyere – i Norge, vel å merke.

Salg i utlandet har Kapital ikke tatt med i regnestykket. Inntjening pr. solgte bok i andre land er mye lavere enn i Norge. Men med så høye salgstall blir det likevel snakk om langt mer enn knapper og glansbilder fra salg utenfor Norge.

Det var Kagge forlag som gav ut Hel ved i 2011. I det forrige regnestykket vårt brukte vi et anslag fra Finansavisen. De hadde kommet frem til at Mytting hadde tjent 6,5 millioner kroner på Hel ved. På det tidspunktet var opplaget på over en halv million. Kagge Forlag har ikke besvart Kapitals henvendelse om opplag nå, men det har nok steget, i hvert fall litt. Mersalg av denne boken er altså ikke tatt med i det nyeste regnestykket.

Jaguar og Range Rover

Kapital har bedt om et lite intervju. Der Mytting er ordrik – bøkene i trilogien er tykkere enn det meste annen skjønnlitteratur – er han knapp i sin kommentar.

– Som dere selvfølgelig vet, regner jeg det som ukledelig (bad form, som engelskmennene sier) å bidra til oppmerksomhet om min betalingsevne, især til kulørte periodika som Kapital, formidler Mytting via forleggeren sin i Gyldendal.

I tidligere intervjuer har Mytting innrømmet en svakhet for britiske biler som Jaguar og Range Rover. Kapital noterer også at forfatteren har kjøpt seg en vest fra det britiske merket Barbour, etter pressebildene å dømme.

Ifølge skattemeldingen for 2021 hadde han en formue på 11,5 millioner kroner. Inntekten det året var fire millioner kroner. Tilsvarende tall for 2020 var 8,4 og fem millioner kroner. 

I skrivende stund er Mytting, eller boken, også aktuell med premiere på stykket “Heil ved” på Det norske teatret i Oslo, og som er inspirert av boken og med musikk av Stein Torleif Bjella. Mytting har bistått ved prøvene til stykket, opplyser Kristoffersen i Gyldendal til Kapital.

Treffer mange

Coveret på den siste boken i Søsterklokkene-trilogien er passende julerød. Det i seg er selvsagt en svak begrunnelse for å kjøpe den. Kapital har selv slukt de tre bøkene og har på vår vei kun møtt på én som er glad i å lese som ikke likte boken. Det var en gründer av det litt utålmodige slaget og som gav seg på den første, Søsterklokkene.

Vi har med undring stusset på hvorfor bøkene har slått så godt an hos ulike personer i forskjellig alder og type personligheter. Vi tror grunnen må være bokens mange fasetter, og at noen blir betatt av Myttings skildringer av relasjoner, mens andre fenges av det historiske, håndverkstradisjonene eller naturen.