Advarer om høye kostnader i selvvalgte pensjoner

– Hvis du bytter til selvvalgt pensjonskonto kan du ende opp med å betale for en tjeneste som du allerede får gratis eller mye billigere hos arbeidsgiver, sier DNB-direktør Anders Skjævestad.  

Publisert 30. mar. | Oppdatert 30. mar.
Article lead
– PENSJONSFELLE: – Mange bytter til selvvalgt leverandør fordi de vil øke aksjeandelen, men i de aller fleste bedriftsordningene er dette allerede en mulighet og det koster ikke noe som helst, sier Anders Skjævestad, divisjonsdirektør i DNB Bedriftsmarked Liv og Pensjon. Foto: Stig B. Fiksdal

– En person med gjennomsnittslønn risikerer å tape flere hundre tusen på å bytte til en leverandør som tar seg betalt for forvaltningen, sier Anders Skjævestad, divisjonsdirektør i DNB Bedriftsmarked Liv og Pensjon.

I 2021 fikk ansatte i privat sektor med innskuddspensjon mulighet til å velge pensjonsleverandør selv. Dersom man ikke foretar seg noe, blir pensjonsmidlene stående hos arbeidsgiverens valgte pensjonsselskap. Men man kan fritt velge både hvilket selskap man vil bruke, og hvilke fond eller fondspakker man ønsker at pengene skal investeres i. 

Hittil har 140.000 nordmenn tatt dette valget, ifølge tall fra Finans Norge. 

Som Finansavisen har omtalt tidligere kan man oppnå høyere avkastning på pensjonskontoen ved å bytte fra arbeidsgiverens løsning. 

– Overivrige selgere

Skjævestad mener imidlertid at mange hopper over til selvvalgte kontoer uten å vite hva det koster. 

– Hvis du bytter til selvvalgt pensjonskonto kan du ende opp med å betale for en tjeneste som du allerede får gratis eller mye billigere hos arbeidsgiver. Mange bytter til selvvalgt leverandør fordi de vil øke aksjeandelen, men i de aller fleste bedriftsordningene er dette allerede en mulighet og det koster ikke noe som helst, sier han og fortsetter:  

– Vi har dessverre sett mange eksempler på overivrige selgere fra andre selskaper som har overtalt kunder til å bytte. De gir dårlige pensjonsråd som kan koste deg store summer. Vi mener derfor at det er nødvendig å advare mot å gå i denne pensjonsfellen, sier Skjævestad.

I et regnestykke viser DNB-direktøren til at selv små forskjeller i gebyrer kan føre til store tap i pensjonen over tid. Her er det forutsatt at en 25-åring med 500.000 kroner i årslønn og 5 prosent pensjonsinnskudd vil ha en pensjonskapital på 2.762.900 kroner ved fylte 67 år. Velger derimot personen en selvvalgt pensjonskonto med en kostnad som er 0,5 prosent høyere enn arbeidsgivers ordning, reduseres forventet pensjonskapital til 2.429.600 kroner – et tap på 333.000 kroner. 

Ved 1 prosent høyere kostnad er tapet på 621.000 kroner. 

–  Vi er positive til selvvalgt pensjonskonto, men velger du selvvalgt pensjonskonto så må du sjekke både hva du betaler og hvilke fondsløsninger du velger for pensjonspengene dine, understreker han. 

– Arbeidsgiver betaler 

Det er også viktig å være klar over forskjellen på indeksforvaltning og aktiv forvaltning, mener han. 

– Om du har en pensjonsavtale gjennom arbeidsgiver med aktiv forvaltning vil du neppe få noen bedre avtale andre steder. I bedriftsordninger betaler arbeidsgiver forvaltningskostnaden på en forvaltning som er bredt sammensatt og som er bygd får å tåle den usikkerhet vi blant annet ser rundt oss nå.

Regneeksempel 

  • 25-åring med lønn på 500.000 kroner og 5 prosent i innskudd. Velger 100 prosent aksjer i pensjonsprofilen.
  • Avkastning aksjer: 6,25 prosent
  • Inflasjon: 2 prosent
  • Lønnsvekst og vekst i Grunnbeløpet: 2 prosent

Beregnet saldo ved 67 år: 

Forvaltningskostnad

Pensjonskapital i kroner

0 % (arbeidsgiver betaler)

2.762.900

0,5 % høyere kostnad

2.429.600

1 % høyere kostnad

2.141.900

  • Hvis pensjonsspareren står i bedriftsordningen betaler arbeidsgiver forvaltningskostnaden og forventet pensjonskapital ved 67 år er 2.762.900 kroner.  
  • Hvis man velger selvvalgt pensjonskonto og et fond/pensjonsprofil som koster 0,50 prosent mer enn det arbeidsgiver dekker, forventes pensjonsspareren å tape kr 333.000 ved 67 år. I dagens pengeverdi gir det et nominelt tap på 766.000 kroner. 
  • Hvis man velger fond og pensjonsprofil som er 1 prosent dyrere er tapet på 621.000 kroner ved 67 år. I dagens pengeverdi gir det et nominelt tap på 766.000 kroner. 
Kilde: DNB

– Lar seg overtale

Konserntillitsvalgt Hilde Karlsen i Aker Solutions forteller at de bruker mye tid på å informere de ansatte om bedriftens pensjonsordning. Hun sier at mange synes pensjon er komplisert å sette seg inn, i og lett kan la seg lokke til å bytte forvalter.

– SJEKK FØR BYTTE: Konserntillitsvalgt Hilde Karlsen i Aker Solutions. Foto: Privat

– En del aktører er ganske ivrige når de ringer rundt og skal ha folk til å bytte pensjonsordning. Og så lar folk seg overtale, uten at de sammenligner hva de hadde fra før. Vi ser at det er en del som går på en smell, uten at de faktisk vet om det, sier hun. 

– Hovedbudskapet er derfor; sjekk hva du har hos egen arbeidsgiver før du bytter, hvis ikke risikerer du å tape pensjon.

Personlig økonomi

Informasjon om bruk av AI