Torvik-utvalgets perspektivløse skatteutredning

Skrivebordsøkonomen Ragnar Torvik har samlet en gruppe professorer og idéhistoriske meningsfeller for å utvikle fremtidens skattemodeller. Sammen har de børstet støvet av de gamle lærebøkene fra da Torvik utdannet seg til cand. oecon. på Blindern på slutten av 80-tallet; den gang marxismen fortsatt var toneangivende på Universitetet i Oslo. I mangel av empiriske tanker i takt med tiden, har Torvik og hans åndsfrender fra universitetsmiljøene utredet seg frem til en slags 2022-utgave av «Kapitalen», utgitt første gang av Karl Marx i 1867. Resultatet er en NOU-utredning som har gått ut på dato før den ble publisert.

Næringsdrivende, markedsøkonomer, finansanalytikere, økonomihistorikere, og kanskje til og med en programmerer og en adferdspsykolog burde supplert med sin kunnskap i de norske skatteutredningene

Morten Wiese. Foto: Privat

Gjennomgangstonen er planøkonomi og statsstyrt proletarisme. «Der staten gir, skal staten ta tilbake.» Lavtlønnsmottakere sikres omfordeling ved lavere skatt på arbeid, slik at de kan jobbe enda mer for å få råd til å betale økt boligskatt, økte miljøavgifter, dyrere strømregninger, og full moms på alt inklusive matvarer og kultur. Det er derfor berettiget å spørre – hvilke politiske dogmer har dette utvalget hentet inspirasjonen sin fra? Det kan se ut som de har valgt en loslitt akademikerkombinasjon av eldgamle økonomiske teser.

I Torvik-utvalgets historisk-ideologiske villfarelse hadde vi trengt flere tydelige stemmer fra fagmiljøer med godt fotfeste i moderne økonomisk historie kombinert med nåtidens økonomiske virkelighet. Næringsdrivende, markedsøkonomer, finansanalytikere, økonomihistorikere, og kanskje til og med en programmerer og en adferdspsykolog burde supplert med sin kunnskap i de norske skatteutredningene.

Markedsøkonomen ville informert om at markedet er ferskvare, og det endrer seg fortere enn professorer rekker å utrede. Skatteøkonomien må tilpasses tiden vi lever i, med krig, inflasjon, økte råvarepriser og betydelige renteøkninger. Det er derfor ikke rom for ytterligere skatteskjerpelser nå.

Les også

De vil stjele fra boligen

Adferdspykologen ville fortalt at SSB-analysene om nordmenns private forbruk er unyanserte. Forbruksvante nordmenn vil strekke strikken så langt de kan, og bruke kredittkortet til å opprettholde forbruket frem til namsfogden står på døren med utkastelsesordre. Kombinasjonen av kortsiktig og langsiktig uhåndterbar gjeld vil øke risikoen for store banktap hvis skattene økes.

Skatt, arbeidsgiveravgift og moms hentes fra dag én i den sårbare utviklingsfasen av de nye norske teknologi- og industriprosjektene

Økonomihistorikeren ville forklart hvorfor mange eiendomsinvestorer tapte nesten hele formuen under Kristiania-krakket i 1899, og hvordan vanlige folk tapte formuen under boligkrakket i 1987. Resten av de private investeringene røk på nedskrivingen til null i Kreditkassen og DnC under bankkrisen de påfølgende årene. Grunnet nordmenns høye gjeldsbelastning er det fare for at denne historien vil gjenta seg i en eller annen form med for stram rente- og skattepolitikk.

Den næringsdrivende ville forklart at det ikke er overinvesteringene i bolig som truer nyskapningen i Norge. Staten er den største trusselen fordi den skal ha en altfor stor del av nyskapningen før den blir skapt. Skatt, arbeidsgiveravgift og moms hentes fra dag én i den sårbare utviklingsfasen av de nye norske teknologi- og industriprosjektene.

Les også

Så mye skatter Skatteutvalgets medlemmer

Finansanalytikeren kunne redegjort for hvorfor det ikke blir realavkastning i mange av disse prosjektene, og særlig ikke med tillegg av generell grunnrenteskatt. Analytikeren ville samtidig påpekt at private investorer derfor avstår fra å investere, og at det bare er staten som er ulogisk nok til systematisk å investere i oppbygging av nye industriarbeidsplasser som ikke gir fremtidig avkastning.

Programmereren kunne til slutt erkjent at Torvik-utredningen hadde gått ut på dato før den ble publisert. Det eneste kloke valget var å trykke Ctrl+Alt+Del før makkverket nådde Finansdepartementet.

Morten Wiese

Seriegründer