<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Skyhøye drivstoffpriser forsterker klasseskiller

I fjor uttalte Erlend Grimstad (Sp) at regjeringen ville gripe inn dersom drivstoffprisene holdt seg høye. I stedet fikk bilistene nye milliarder i avgifter, påpeker Tor Valdvik i KNA.

    Publisert 17. feb. 2023 kl. 16.52
    Lesetid: 2 minutter
    Artikkellengde er 396 ord
    OMBESTEMTE SEG: Senterpartiet uttalte i 2021 at det var uaktuelt å sitte i regjering om bensinprisen passerte 20 kroner literen. Her Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum med sin dieseldrevne VW Amarok. Foto: NTB

    Mer enn hver fjerde bilist har måtte kutte ut hobbyer og fritidsaktiviteter for seg selv eller barna siste året på grunn av drivstoffprisene. Det kommer frem i en ny nasjonal spørreundersøkelse Infact har gjennomført på oppdrag fra KNA. Seks av ti med anstrengt økonomi oppgir at de eksplosive økningene i drivstoffprisen har ført til at de har måttet kutte ut fritidsaktiviteter for seg selv eller barna siste året. Hvor lenge skal politikerne akseptere at nødvendig transport sementerer klasseskiller?

    I Nord-Norge oppgir mer enn hver tredje bilist at de har måttet kutte fritidsaktiviteter på grunn av drivstoffprisene
    Tor Valdvik. Foto: KNA

    2022 var et unntaksår med inflasjon og renteøkninger som har svekket folks kjøpekraft. Prisøkningene på strøm og drivstoff har påført særlig store kostnadsøkninger for bedrifter og forbrukere, og disse kostnadene har i tillegg forplantet seg i øvrige varer og tjenester.

    KNA har ved en rekke anledninger påpekt viktigheten av at regjeringen griper inn og kutter drivstoffavgiftene. Statssekretær i Finansdepartementet, Erlend Grimstad (Sp), uttalte i april i fjor at regjeringen ville ta grep dersom de høye drivstoffprisene vedvarte. I stedet for å kutte i drivstoffprisene, fikk bilistene heller en avgiftsøkning anslått til over 5 milliarder i statsbudsjettet, i tillegg til en økning i bompenger som Samferdselsdepartementet selv anslår kan øke med opptil 3 milliarder kroner.

    Blant de med anstrengt økonomi, oppgir mer enn seks av ti at de har kuttet fritidsaktiviteter for seg selv eller barna, ifølge KNAs undersøkelse. Distriktene rammes også kraftig. I Nord-Norge oppgir mer enn hver tredje bilist at de har måttet kutte fritidsaktiviteter på grunn av drivstoffprisene.

    Fra 2021 til 2022 økte gjennomsnittsprisen på bensin med 32 prosent og diesel med 40 prosent. Dette har store konsekvenser for folk som er avhengig av bilen for å komme seg frem, og rammer særlig de med dårlig råd uten alternativ transport. Når vi nå ser de store konsekvensene dette får for folk med dårlig råd som er avhengige av bilen, er det forstemmende at en regjering utgått av Arbeiderpartiet og Senterpartiet ikke tar grep.

    Tor Valdvik

    Leder for samfunnskontakt og kommunikasjon i Kongelig Norsk Automobilklub (KNA)