Nordmenns realinntekter gikk ned i fjor som følge av høye strømpriser og inflasjon, det forteller teknisk beregningsutvalg. Fremskrittspartiet har foreslått en rekke ganger å kutte i avgiftene og gjennomføre tiltak for å få kontroll på strømprisene, men regjeringen blånekter. Nå som det i tillegg går ut over lønnsoppgjøret, vil regjeringen snu?
Utvalget trekker frem at de høye strømprisene er den største driveren bak inflasjonen. I 2022 endte prisveksten (KPI) på 5,8 prosent, og strømprisene er den viktigste faktoren her. Prisveksten for 2023 er beregnet til å være 4,8 prosent, men som med veksten i 2022 kunne den vært langt lavere.
Fremskrittspartiet har spurt Finansdepartementet om effekten på prisveksten ved å forbedre strømstøtteordningen, redusere matmomsen og å fjerne drivstoffavgiftene. Finansminister Vedum har påstått at dette vil øke inflasjonen, men Finansdepartementet svarer at det faktisk vil dempe inflasjonen.
Uten å få kontroll på inflasjonen, vil et lønnsoppgjør gjøre mer vondt enn godt. Setter man opp lønningene uten å få ned inflasjonen, må bedriftene sette opp prisene, og da må lønnen stige igjen – en ond sirkel.
Det siste året har det vært en stor overførsel av makt og midler fra norske bedrifter og husholdninger til regjeringen. Vedum og Støres pengebinge har aldri vært fullere. Likevel velger de å ikke iverksette tiltak som hadde satt ned inflasjonen og reddet lønnsoppgjøret.
Lars Barstad Løvold
Leder i Sunnmøre FpU
