<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Arveskatten kommer – spørsmålet er bare når

Kommer aldri arveskatten? Selvsagt ikke, vær trygg på at den kommer, skriver skatteadvokat Harald F. Strandenæs.

Publisert 13:47 8. mars 2023
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 479 ord
DET MINSTE AV TO ONDER? De fleste vil åpenbart støtte en moderat arveskatt dersom formuesskatten reduseres eller fjernes, mener artikkelforfatteren. Her skattekameratene Jonas Gahr Støre (t.v.) og Trygve Slagsvold Vedum. Foto: NTB

En god skatteadvokats jobb er å se inn i fremtiden. Skatteplanlegging er i sin natur fremtidsrettet for å sikre næringslivet og privatpersoner både forutsigbarhet og kontinuitet. Som skatteteknikere ser vi også effektene av skiftende politiske vedtak; om norske formuer flyttes ut eller internasjonale aktører velger å plassere næringsvirksomhet i Norge eller naboland. At dette også er politikk, er en del av det hele.

Alle skatteformer har teknisk uheldige konsekvenser, men ingen skatt utjevner økonomiske forskjeller mer treffende enn arveskatt
Harald F. Strandenæs. Foto: Advokatfirmaet Strandenæs

Vi leser derfor politiske uttalelser svært nøye. Etter at finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp), godt støttet av statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), har avlyst arveskatten, er det nå flere spørsmål enn svar.

Kommer aldri arveskatten? Selvsagt ikke, vær trygg på at den kommer.

Spørsmålet er bare når. Regjeringen, og særlig Senterpartiet, mister oppslutning i befolkningen, og dette er en mindretallsregjering som sitter på nåde fra SV eller Rødt. Tåler Senterpartiet fortsatt å sitte i regjering? Blir Arbeiderpartiet i så fall sittende alene, eller blir det sammen med SV? Vi merket oss skjerpingen i formuesskatten etter forhandlingene med SV.

Alle skatteformer har teknisk uheldige konsekvenser, men ingen skatt utjevner økonomiske forskjeller mer treffende enn arveskatt. Vi har hatt arveavgift i Norge siden år 1792, den ble opphevet i 1899 og gjeninnført i 1905. Anton Martin Schweigaard (Høyre) argumenterte i Stortinget for å beholde arveavgiften fordi «om den ble fjernet, ville en mindre god skatt trenge seg frem». Han må ha tenkt på formuesskatten.

Formuesskatt har en rekke negative sider. De fleste vil åpenbart støtte en moderat arveskatt dersom formuesskatten reduseres eller fjernes – begge skatter rammer samme gruppe.

Dagens Næringsliv kunne forrige uke melde at Finansdepartementet var «irritert» på skatteadvokater for å ha spredd rykter om at arveskatten skal gjeninnføres uten forvarsel og med tilbakevirkende kraft.

Én ting er likevel sikkert: du vil ikke få forvarsel om at arveskatten trer i kraft om ett år eller to

Skatteadvokater er ikke ryktesmeder. De analyserer den situasjonen de ser.

Mye taler for at de brede skatteforlik tilhører norsk historie; grunnrenteskatt på laks og vind, kompensasjonsordninger i strid med EMK – vi er blitt vant til overraskelser i hurtig tempo. Dersom Finansdepartementet ble «irritert» over at et klart flertall av landets skatteeksperter leste situasjonen feil, har det kun seg selv å skylde for manglende og uklar kommunikasjon. Så kan man spørre seg hva denne uklarheten skyldes.

Vi har en rekke ganger påpekt at tilbakevirkende kraft på arveskatt er lite sannsynlig. Én ting er likevel sikkert: du vil ikke få forvarsel om at arveskatten trer i kraft om ett år eller to.

Harald F. Strandenæs

Advokat i Advokatfirmaet Strandenæs