EU-kommisjonen la torsdag fram sitt forslag til en netto-nullutslippslov som skal øke produksjonen av ren teknologi i Europa til 40 prosent i løpet av de neste sju årene.
Lovforslaget er et svar på Biden-administrasjonens gigantiske skattepakke, Inflation Reduction Act, hvor 3.700 milliarder kroner skal brukes på subsidier til grønn industriutvikling i USA.
– Etterspørselen øker i Europa og globalt, og vi må ta grep nå for å sørge for at Europa kan møte denne etterspørselen, sier EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen.
Kommisjonen peker ut en rekke teknologier de mener vil være ekstra viktige fremover, inkludert solkraft, vindkraft på land og til havs, batterier, biogass og biometan og karbonfangst- og lagring.
EU-planen legger opp til å forenkle rammevilkårene slik at det blir lettere å investere i nullutslippsteknologier. Det skal gis prioritet til prosjekter som kan øke Europas konkurransedyktighet.
I tillegg vil kommisjonen få fortgang på CO2-fangst og -lagring. Målet er å fange og lagre 50 Mt årlig innen 2030, med bidrag fra EUs olje- og gassprodusenter.
– Vi trenger et regulatorisk rammeverk som tillater oss å skalere opp ren teknologi raskt. Nullutslippsloven vil gjøre nettopp det, sier von der Leyen.
Egentlig skulle lovforslaget kommet på tirsdag, men har blitt forsinket på grunn av intern uenighet i kommisjonen om hvorvidt kjernekraft, som ikke er karbonbasert, skal være en del av det grønne industriskiftet.
I det endelige lovforslaget omtaler kommisjonen «avansert teknologi» som kan produsere energi fra kjernefysiske prosesser med minimalt avfall, samt «små modulære reaktorer», som viktige teknologier fremover.
(NTB)