Frankrikes president Emmanuel Macron og hans regjering overlevde så vidt en mistillitsavstemning i nasjonalforsamlingen mandag.
278 representanter stemte for mistillitsforslaget, men for å felle regjeringen krevdes det tilslutning fra 287 representanter.
Bakgrunnen for mistillitsforslaget er at Macron forrige uke påberopte seg spesiell, konstitusjonell makt da han gikk utenom parlamentet og hevet pensjonsalderen i landet. Nå må franske arbeidstagere jobbe to ekstra år før de kan pensjoneres.
Macron brukte artikkel 49 i den franske grunnloven, en omstridt bestemmelse i Frankrike som gir muligheter for å endre lover uten å gå via en lovgivende forsamling.
Det høyrepopulistiske partiet «Rassemblement National», ledet av Marine Le Pen, har også fremmet et mistillitsforslag som det skulle stemmes over senere på mandag. Det vil trolig ikke få flertall ettersom andre opposisjonspartier har gjort det klart at de vil stemme imot.
Kampen mot Macrons pensjonreform er trolig ikke over selv om opposisjonen ikke fikk flertall for å felle regjeringen. Landets grunnlovsdomstol vil nå vurdere lovligheten i fremgangsmåten til regjering. Det hele kan ende med at deler eller hele reformen blir kjent lovstridig.
Ville vesten
Helt siden lovendringen har det vært store protester i landet. Det har etterlatt president Macron med den største utfordringen for hans autoritet siden den såkalte «gul-vest protesten» for nær fire år siden.
Protestene da handlet om for høye drivstoffpriser og disse demonstrasjonene tvang Macron til en delvis endring av karbonskatten.
«Macron, gå av!» og «Macron kommer til å bryte sammen, vi skal vinne», ropte demonstranter på Place d'Italie i Sør-Paris over helgen. Politiet svarte med tåregass og arrestasjoner av over 258 personer i Paris alene.
