Vedum har overtatt for Kirkvaag

Dette var Trygve Hegnars leder i Finansavisen 30. mars 2023.

Komikeren Trond Kirkvaag døde i 2007, men han lever videre i finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp). Vi alle husker hvordan det gikk da Vedum, i NRK-Debatten, skulle tegne og fortelle at vi alle ville få det bedre økonomisk med regjeringens opplegg. Mens Kirkvaag i sin elleville sketsj som meteorolog i værmeldingen, hvor piler og kart danset omkring, bare lekte (pilene falt ned hele tiden), skjønte ikke finansministeren et eneste tall på sin egen plansje.

Det begynte dårlig på Debatten tirsdag. Vedum sa fire ganger at lakseskatten vil bli på 35 prosentpoeng. Men prosentpoeng er den absolutte endringen mellom to prosentverdier.

For eksempel hvis skattesatsen øker fra 16 til 20 prosent. Da er økningen 4 prosentpoeng, mens den relative økningen er 25 prosent (4 er 25 prosent av 16).

Det finansministeren ville si var at vi får en lakseskatt på 35 prosent, og den kommer på toppen av selskapsskatten på 22 prosent. Samlet skatt på 57 prosent, som regjeringen først ville ha til 62 prosent. Og som SV vil ha til 70 prosent.

Så mye skjønte vi. Men så skulle finansministeren tegne og forklare, og da hevdet han at en grunnrenteskatt var den eneste muligheten til å få utlendinger som skipsreder John Fredriksen og Mitsubishi, til å betale skatt. Det blir rart. Som aksjonærer i Mowi (tidligere Marine Harvest) får de en selskapsskatt på 22 prosent. Alle må med, og det er en skatt på overskudd.

Både statsminister Jonas Gahr Støre, finansminister Trygve Slagsvold Vedum og professor Karen Helene Ulltveit-Moe (vi slapp ikke henne) understreket om og om igjen at grunnrentebeskatningen er en skatt på overskudd, og det er så flott. Men det er jo selskapsskatten også. En rendyrket overskuddsskatt. Forskjellen nå er at det blir mer skatt, med et bunnfradrag på 70 millioner kroner for grunnrenteskatten.

Regjeringen vil altså ta inn 57 prosent av overskuddet fra oppdretterne, og debatten burde gått på om dette er mye eller lite. Provenyet skal angivelig bli noe under 4 milliarder kroner, men noen hevder det er snakk om nærmere 10 milliarder kroner (er vel avhengig av lakseprisen).

Det er veldig langt frem til at vind, sol og batterier slår dette

Skal vi tro på finansministeren, vil det meste av landets sykehus og skoler, samt politi og gamlehjem, måtte stenge hvis ikke oppdrettsnæringen blir med på spleiselaget.

Han overser da at oppdrettsnæringen bidrar stadig mer, ved en skatt på 22 prosent på stadig stigende overskudd. Nå går det om denne næringen skal bidra litt til, hva den sier den gjerne vil.

I statens budsjett for 2023 og 2024 er disse milliardene knapt synlige. Kanskje en halv dags inntekt, eller noe slikt.

Tatt i betraktning av at havbruksnæringen er blitt landets nest viktigste eksportnæring, med en god lønnsomhet, bør regjeringen tenke seg godt om før den innfører nye særskatter.

Det er veldig langt frem til at vind, sol og batterier slår dette. Regjeringen bør tenke seg om.

Professor Ulltveit-Moe, sammen med Trygve Slagsvold Vedum, blir for mye Kirkvaag.