Formuesskatten slår svært skjevt ut for oppstartsbedriftene, og spesielt for dem med globale ambisjoner som ønsker å vokse raskt eller få såkalt «enhjørning»-status.
Mange teknologi- og oppstartsbedrifter Virke har snakket med forteller at formuesskatt svekker bedriftenes likviditet og evne til å klare seg på gråværsdager. Og det svekker mulighetene for vekst. Dette er bedrifter som investerer for å vokse. Før bedriften får avkastning på investert kapital, må det betales formuesskatt av verdiene. Det kan ta mange år før det skapes overskudd. Det skal god stayer-evne til for å holde ut i denne oppstarts- og vekstfasen. Det kan være svært fristende å selge sin gode idé og teknologi til en utenlandsk eier som ikke betaler formuesskatt på verdiene i selskapet.
Investorer putter ikke penger i selskaper for at gründere skal ta utbytte
Et eksempel:
Oppstartsbedriften «Norsk Enhjørning AS» gjennomfører en kapitalrunde og henter 30 millioner i vekstkapital og sitter igjen med 50 prosent av aksjene. Det gir en ekstra formueskatt på 133.000 kroner, uten å ha tatt ut en krone fra selskapet. Skulle gründeren avansere til eliteserien og hente 150 millioner kroner, betyr det en privat formuesskatt på over 800.000 kroner. Gründere er ikke kjent for å gi seg selv særlig raus lønn, og investorer putter ikke penger i selskaper for at gründere skal ta utbytte. Det betyr at gründere risikerer å måtte ta private lån for å dekke skatt på verdier som muligens aldri blir realisert.
Skulle dette selskapet likevel bli solgt for 100 millioner kroner, risikerer gründeren fortsatt å ikke få ut en krone ettersom investorer ofte har preferanseaksjer, som betyr at de skal ha sine penger tilbake først. Likevel må de dekke formuesskatt på aksjene de har sittet med.
Konkurransen er hard, og de fleste gründere lykkes dessverre ikke. Da er det uholdbart at de må betale store penger fra egen lomme i formuesskatt på verdier som ikke er realisert, samtidig som bedriften gir mye tilbake til samfunnet i form av skatteinntekter og arbeidsplasser.
På toppen av dette har regjeringen innført en arbeidsgiveravgift på inntekter over 750.000 kroner, som gjør at teknologibedrifter som ansetter høyt utdannede, høyt lønnede utviklere og andre teknologer blir hardt rammet. Konsekvensen er at raskt voksende teknologibedrifter etablerer kompetanse og utviklingskontorer i utlandet, hvor det er rimeligere å ansette dyktige folk. Det fører til kompetanseflukt og hjerneflukt fra Norge.
Retorikken som er brukt fra SV og LO-lederen rammer gründere
Virke har spurt et utvalg av våre 2.500 teknologi- og oppstartsbedrifter om de føler seg truffet av formuesskatten. Svaret er entydig: ja! Dette er et tema som tydeligvis engasjerer blant gründere og bedriftseiere. Det er imidlertid flere som oppgir at de frykter retorikken mot «de rike», og at de ikke vil bli satt i den båsen og derfor ikke ønsker å uttale seg til media.
Retorikken som er brukt fra SV og LO-lederen rammer gründere. Hvis folk skammer seg over å være gründer, vil det sterkt begrense innovasjon og verdiskapende tjenester fremover.
Andre viser til arbeidsplasser og skatteinntekter de har bidratt med. Flere uttrykker bekymring for fremtiden, og om de vil bli skattlagt for mer enn de har av verdier.
Næringslivsledere og vellykkede gründere ønsker å bidra inn til fellesskapet og «spleiselaget», som næringsminister Vestre viser til. Men bidraget bør komme når bedriften har begynt å tjene penger, og ikke når gründeren står i en sårbar startfase. Det er der formuesskatten er problematisk. Den går på startkapitalen, uavhengig av overskudd. Jo hardere det satses i startfasen for å konkurrere internasjonalt, jo hardere rammer formuesskatten. Det skjer ikke for svenske, danske og andre utenlandske konkurrenter. Ingen av landene vi konkurrerer med har en formuesskatt som rammer gründere og verdier i bedriftene, slik tilfellet er i Norge.
Om ikke lenge går fristen ut for å gi regjeringen innspill til ny skattepolitikk foreslått av Skatteutvalget. Hovedorganisasjonen Virke vil blant annet spille inn viktigheten av at norske bedrifter og deres eiere får konkurransedyktige vilkår. Eierbeskatning og skatt på overskudd må sees i et internasjonalt perspektiv. Bare på den måten kan norske bedrifter være konkurransedyktige.
Christoffer Andvig
Gründer i Neonomics
Alf Gunnar Andersen
Gründer i Horde
