Formuesskatten fortsetter å engasjere. Senterpartiets landsmøte har gått inn for å redusere formuesgrunnlaget for arbeidende kapital, og tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik (KrF) tok nylig sågar til orde for å frita arbeidende kapital i sin helhet fra formuesbeskatning. Argumentasjonen er kjent for Finansavisens lesere – kapital som skaper arbeidsplasser, bør behandles annerledes enn ikke-arbeidende kapital.
Dette argumentet har imidlertid blitt blankt avvist av to skatteutvalg fra faglig hold. Scheel-utvalget i 2014 avviste skillet mellom arbeidende og ikke-arbeidende kapital og påpekte at nesten alle former for kapital er produktive. Bankinnskudd kan for eksempel kanaliseres til produktiv virksomhet via kapitalmarkedene. Fordelingsvirkningene taler også imot et særskilt fritak for næringseiendeler, som ifølge Scheel-utvalget først og fremst ville gagne de som eier mest.
Heller ikke unge selskaper synes å være spesielt utsatt for formuesskattebelastningen
Det nye skatteutvalget, som la frem sin rapport i desember 2022, støttet disse vurderingene. Langt fra å ville fjerne formuesskatt på arbeidende kapital, foreslår utvalget å fjerne alle verdsettelsesrabattene, slik at alle formuesobjekter verdsettes til 100 pst. av beregnet markedsverdi. Det betyr slutt på dagens favorisering av aksjer sammenlignet med bankinnskudd, men også slutt på den sterke favorisering av bolig ovenfor andre formuesobjekter.
Hovedbekymringen fra formuesskattens motstandere er at den tapper bedriftene for kapital slik at det hemmer verdiskapingen, ergo ønsket om skattefritak for denne delen av formuen. Hvor reell er denne bekymringen? For det brede laget av norske bedrifter synes ikke dette å være et stort problem, ifølge flere studier som skatteutvalget viser til. Heller ikke unge selskaper synes å være spesielt utsatt for formuesskattebelastningen.
For noen bedrifter er det imidlertid dokumentert at formuesskatten kan skape likviditetsutfordringer. Det gjelder eldre og ofte familieeide bedrifter som genererer lav inntekt. Her finansieres formuesskatten delvis gjennom økte utbytter fra selskapet som ellers kunne blitt reinvestert.
Dersom hver kollega i en bedrift bruker 6 prosent av lønnen sin til å kjøpe aksjer fra eieren, bør det kunne dekke mesteparten av formuesskatten på rundt 1 prosent som eieren har
Bør ikke formuesskatten da simpelthen avskaffes i sin helhet? Nei, sier skatteutvalget. En skatt på kapitalinntekter alene vil ifølge utvalgets vurderinger trolig ikke være nok til å adressere formuesulikhet. Formuesskatten er derfor et viktig supplement til fordelingseffektene av kapitalinntektskatter. Heller ikke Høyre valgte å avvikle formuesskatten da partiet satt i regjering, blant annet fordi en avvikling ville produsert 25.000 formuende nullskatteytere.
Hva om bedriftenes likviditetsutfordringer løses ved at eieren selger noe av bedriften til de ansatte?
Formuesverdien av en bedrift kan typisk utgjøre seks ganger lønnskostnadene i bedriften. Dersom hver kollega i en bedrift bruker 6 prosent av lønnen sin til å kjøpe aksjer fra eieren, bør det kunne dekke mesteparten av formuesskatten på rundt 1 prosent som eieren har. Etter ti år har hovedeieren redusert sin eierandel i bedriften til rundt 90 prosent, mens kollegaene eier de resterende 10 prosentene – og mottar 10 prosent av utbyttene.
Eksempelet viser hvordan ansattes medeierskap kan sørge for jevnere fordeling av kapitalinntektene fra bedriften mellom opprinnelig eier og de ansatte. Medeierskap kan således supplere fordelingshensynet formuesskatten har, samtidig som den bøter på bedriftseiernes likviditetsutfordringer.
Bedriften kan til og med komme styrket ut. Omfattende forskning finner at ansatteide bedrifter har høyere produktivitet, klarer seg bedre gjennom kriser og skaper mer innovasjon. Det henger sammen med de ansattes økte motivasjon når de samtidig er aksjonærer. Når kaken som lages blir større, blir det mer til fordeling, ikke bare til ansatte og eiere, men også til staten gjennom økt skatteinngang.
Noen vil innvende at de ansatte tar høy risiko når de knytter både sparepenger og lønn til samme selskap. Denne risikoen reduseres i praksis imidlertid betydelig ved at bedriftene oftest tilbyr de ansatte å kjøpe aksjer til en rabattert pris. Noen land har til og med valgt å gjøre det skattemessig gunstig å kjøpe ansattaksjer og reduserer de ansattes risiko derved.
I Norge utløser en aksjerabatt derimot skatteplikt på ervervstidspunktet. Når mer penger må brukes for å kjøpe det samme, øker risikoen. Selger den ansatte aksjen med tap senere, er skatten uansett betalt. En hensiktsmessig endring hadde vært å utsette beskatningen fra ervervs- til realiseringstidspunktet. Endringen koster ikke staten noe og reduserer samtidig risikoen for ansattaksjonærer.
Ansatteierskap kan avhjelpe eiere som ikke har likviditet nok til å betale formuesskatten og bidrar til likere fordeling. Dagens skatteregler står dessverre i veien for det. Kjell Magne Bondevik etterlyser nå en bred politisk enighet om formuesskatten. Kanskje den bør inkludere noen tanker om hvordan flere ansatte i Norge kan få eie sin arbeidsplass?
Sven Eide
Sjeføkonom i Finansforbundet
