Toppmøtet med republikanernes ledere i Representantenes hus og Senatet, Kevin McCarthy og Mitch McConnell, og deres demokratiske motparter Hakeem Jeffries og Chuck Schumer markerer innledningen til siste runde av en dragkamp på kanten av stupet om USAs evne til å betjene sin gjeld.
Det som det dreier seg om, er å heve grensa for hvor mye den amerikanske staten kan ta opp i gjeld for å betjene lån og dekke underskuddet på budsjettet, en arkaisk prosedyre som ikke fins i noe annet land. USA bruker alltid mer penger enn statsbudsjettet åpner for, men i motsetning til andre land må kongressen godkjenne å ta opp mer lån hver gang.
Vanligvis er heving av gjeldstaket ren rutine, men i år har McCarthy og den radikale ytre høyrefløyen blant republikanerne bestemt seg for å si nei og kreve omfattende nedskjæringer for å godta at det tas opp mer lån. Det reflekterer det republikanske synet at utgiftene er ute av kontroll.
Biden og demokratene nekter å la seg presse og beskylder republikanerne for utpressing. Biden insisterer på at gjeldstaket først må heves, slik som vanlig. Så kan man etterpå drøfte kutt i budsjettet for å redusere verdens største gjeld på 31,8 tusen milliarder dollar, tilsvarende 336 billioner kroner.
Krangel om rekkefølgen kan virke akademisk, men i USAs polariserte politiske miljø er det blitt dypeste alvor. Finansminister Janet Yellen advarte senest i helgen mot katastrofe for USA og verdens finanser om ikke gjeldstaket heves innen 1. juni. Da vil USA ikke lenger være i stand til å betjene sin gjeld eller dekke alle statens utgifter.
Det ville blant annet bety at rentene og folks boligrenter fyker til værs, at tilgangen på kreditt blir strammere, at amerikanske statsobligasjoner nedgraderes, og at det nesten sikkert ville gå mot resesjon.
For ikke å snakke om permanent skade på USAs renomme som stabil og pålitelig betaler, med nedgradering hos de internasjonale kredittvurderingsselskapene.
– Bare å komme i nærheten av å misligholde gjelda ville innebære store forstyrrelser. Faktisk å bryte gjeldstaket ville føre til svært alvorlig skade, sier en analytiker i Det hvite hus.
Men mens klokka tikker, virker motsetningene å være uoverstigelige.
Freedom Caucus, gruppa til de mest ytterliggående republikanerne som sitter på vippen og har kontroll over partiets kongressgruppe, sier at Det hvite hus klamrer seg til en irrasjonell og dumdristig strategi, og at Biden ikke har peiling.
Men Biden rikker seg ikke. En sterk økonomisk gjenopphenting etter koronapandemien, med solid vekst og lav arbeidsløshet, er et av Bidens beste kort foran valget neste år, og han har all grunn til å ville unngå krise. Det republikaneren krever å kutte i, er nettopp de store støttepakkene for infrastruktur og grønne investeringer som er noen av hans største seire som president.
Men han er også fast bestemt på ikke å gi etter for det republikanske presset om å knytte forhandlinger om statsbudsjettet til gjeldstaket.
Han sier det ville forvandle en grunnleggende forpliktelse til et politisk spill og viser til at republikanerne selv tre ganger på rad under Donald Trump godkjente å heve gjeldstaket uten betingelser.
– Ingen har ikke stemt for å heve gjeldstaket. Jeg kommer til å gjenta for kongresslederne at de må gjøre det som alle tidligere kongresser har gjort, nemlig å heve gjeldstaket og unngå misligholdelse, sier Biden.
Dersom de ikke blir enige innen begynnelsen av juni, vil USA ifølge finansminister Yellen fort slippe opp for penger til å betjene gjeld og dekke budsjetterte utgifter. Det økonomiske sjokket kan føre til at 8 millioner arbeidsplasser går tapt og at økonomien svekkes med rundt 6 prosent.
Finansdepartementet ville i første omgang trolig følge et kriseopplegg som ble utarbeidet sist det var krise rundt gjeldstaket i 2011, og prioritere å unngå mislighold av statsobligasjonene ved å fortsette å betale rentene etter hvert som de forfaller.
Men andre overføringer, som for eksempel til statlige etater, til trygdede og til helsetjenester, kan bli forsinket. En nedstengning av staten er lite trolig, men alle statsansattes lønninger kan bli utsatt.
Analytikeren Bernard Yaros ved Moody's sier at rentene ville gå til værs, ikke minst på statsobligasjoner og boligrenter, og at det ville bli vanskeligere å få lån.
– Rentene ville legge seg permanent på et høyere nivå, særlig på statsobligasjoner, fordi markedet ville kreve kompensasjon for risikoen for en ny amerikansk gjeldstakkrise, sier han og legger til at det på sikt også ville svekke dollaren.
Næringer og husholdninger som ikke ville få de offentlige bevilgningene de skulle ha, ville bruke mindre penger, noe som ville forverre forbrukertilliten og også bidra til å forverre økonomien.
Dersom de ikke blir enige, er det noen midlertidige måter å unngå umiddelbart sammenbrudd på. De kunne for eksempel forlenge gjeldstakets gyldighet i noen uker mens de fortsetter forhandlingene, og de kunne komme fram til et skjørt kompromiss med løfter om uspesifiserte framtidige kutt. Det kunne innebære at hele prosessen i virkeligheten utsettes til neste år, som er valgår.
Om ingenting annet lykkes, kunne Biden benytte seg av en grunnlovsparagraf som gir ham myndighet til å forbigå kongressen og vedta selv å heve gjeldstaket. Men det ville ende i rettsapparatet.
Yaros i Moody's ser likheter med finanskrisen i 2008, da det republikanske flertallet i kongressen stemte imot en krisestøttepakke som president George W. Bush la fram for å redde USAs banker. Det førte umiddelbart til et ras på Wall Street, og forskremte politikere vedtok få timer senere Bushs støttepakke.
NTB