Ikke unaturlig at svensker beskylder Norge for å lefle med kommunisme

I romanen «Atlas Shrugged» (på norsk: «De som beveger verden», red. anm.) fra 1957 maler Ayn Rand et dystopisk bilde av en verden der verdiskaperne forsvinner og samfunnet kollapser under byrden av statlig kontroll. I boken forlater flere av de mest innovative og suksessrike personene samfunnet og trekker seg tilbake til en skjult dal.

KLASSIKER: «Atlas Shrugged» skildrer et samfunn der verdiskapere fordømmes som umoralske profitører. Her originalversjonen fra 1957. Foto: Wikipedia

Disse personene er gründere, entreprenører og industrialister som forsvinner fordi samfunnet ikke verdsetter deres innsats. Det er skremmende likt det bildet vi ser i dagens Norge der de flinkeste verdiskaperne flykter til Sveits.

Årsaken er sterkt økende skatter og en skummel trend av politisk maktbruk og statlig overinvolvering. Det er tydelig at staten ønsker større kontroll over alt fra naturressurser og kritisk infrastruktur til barnehager og helsetjenester. Venstresiden argumenterer for nødvendigheten av omfordeling, og tror større statlig involvering og eierskap er til fordel for samfunnet som helhet. All lærdom har vist oss at det undergraver fremskritt, hemmer vekst, og til slutt fører til stagnasjon og tilbakegang.

Historien er full av sosialistiske regimer som har mislykkes, enten på grunn av autoritære tendenser, økonomiske problemer, politisk undertrykkelse eller en kombinasjon av disse faktorene. Marx og Engels' likhetsideologier har konsekvent påvirket samfunn og økonomier i negativ retning. Det er klart demonstrert i Maos Zedongs Kina, Fidel Castros Cuba og Josef Stalins Sovjetunionen.

Morten Wiese. Foto: Privat

Nylig kunne vi lese en kronikk i det svenske magasinet «Affärsvärlden» med tittelen «Den sista Sovjetstaten» der artikkelforfatteren Staffan Salén aktualiserte det kjente sitatet fra den svenske næringsministeren Björn Rosengren i fusjonskonflikten mellom Telenor og Telia i 1999.

At svenskene nok en gang beskylder Norge for å lefle med kommunismen, er ikke helt unaturlig. I dagens regjering ser vi tendenser til statsmaktsmanipulasjoner på linje med diktaturer og totalitære regimer som har forsøkt å kontrollere økonomien for å styrke sin egen makt.

Statsstyrt sosialisme som politisk modell har gått ut på dato, og heldigvis har vi et demokrati i Norge som vil luke ut denne type styresett etter én stortingsperiode

Det er tydelige likhetstrekk med subtile, demagogiske diktaturer som i mangel av rasjonelle, godt dokumenterte argumenter prøver å vinne tilslutning ved å appellere til følelser og fordommer. «De rike skal tas.» Hugo Chávez i Venezuela ble populær med en slik retorikk, og han implementerte sin sosialistiske politikk ved bruk av oljepenger og økte skatter og avgifter fra de som ble ansett som de rikeste og mest privilegerte. Disse inntektene ble brukt til å finansiere sosiale programmer og omfordelingstiltak. Som kjent førte hans styre til en dyp økonomisk krise.

Les også

Klimadebatt med religiøse undertoner

Satsingen på klimatiltak begynner å minne om bistand, der antallet milliarder brukt synes viktigere enn resultatene, skriver Åse Thomassen.

Det er viktig å lære av de historiske eksemplene, og forstå at denne typen styresett ikke fungerer. Her er noen åpenbare grunner:

Statlig overinvolvering undergraver vår vilje til å skape. Når staten tar kontroll over bedrifter og ressurser, begrenser det folks frihet til å starte og drive virksomheter effektivt. Private bedrifter har en klar interesse av å maksimere profitten, noe som innebærer å finne den beste måten å bruke ressursene på. Det medfører nye investeringer, økt sysselsetting, videre vekst og større velferd for alle. Når staten tar kontroll over ressursene, fører det ofte til byråkratisk styring, ineffektivitet og mislighold av midlene. Staten bruker ressursene på en mindre effektiv måte enn private bedrifter fordi den har få incentiver for å drive optimalt, og det er altfor lett å bruke andres penger.

Statsstyrt sosialisme som politisk modell har gått ut på dato, og heldigvis har vi et demokrati i Norge som vil luke ut denne type styresett etter én stortingsperiode. Nå må vi én gang for alle ta lærdom av historien og stemme ut politikere som utnytter sin statsmakt til å bygge ned landet basert på utgåtte ideologier som setter staten i sentrum for økonomisk og sosial styring. Meningsmålingene viser med all tydelighet hva velgerne mener om dagens politiske regime. I 2023 burde det være helt unødvendig å måtte beskytte verdiskaperne, og den økonomiske handlefrihetens viktige verdier mot negativ statlig undertrykkelse og kontroll.

Morten Wiese

Seriegründer