I februar ble det kjent at regjeringen kjøper 54 stridsvogner av typen Leopard 2 fra Tyskland. Kontrakten inneholdt en opsjon om å kjøpe 18 ekstra stridsvogner på et senere tidspunkt, med frist 30. juni.
Etter dette stiger prisen kraftig.
– Prisen som ligger på bordet, er forhandlet før den russiske invasjonen av Ukraina. Fra 1. juli vil prisen øke drastisk. Akkurat nå er dette trolig de 18 rimeligste, nyproduserte stridsvognene for salg i hele verden. Vinduet for å handle inn stridsvogner er akkurat nå, skrev Lars Jansen og Even Blikstad, sjef for Panserbataljonen og Stridsvogneskadron 2, i et innlegg i Dagens Næringsliv i midten av mai.
Lyttet til forsvarssjefen
Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) bekrefter at regjeringen har bestemt at opsjonen ikke skal utløses.
«Innsparingen ved å kjøpe 54 vogner fremfor 72 vil kunne benyttes til andre militære kapasiteter i tråd med de prioriteringene som forsvarssjefen ønsker å gjøre, f.eks. mer luftvern og/eller langtrekkende presisjonsild», skriver Gram i et skriftlig svar på et spørsmål fra FrPs Terje Halleland.
Brevet ble sendt til Stortinget 28. juni. Gram viser til anbefalingene i forsvarssjef Eirik Kristoffersens fagmilitære råd, som ble lagt fram 8. juni.
«Forsvarssjefen har gjennom sitt fagmilitære råd pekt på dette behovet, og regjeringen har i sin vurdering av om opsjon skal utløses vektlagt disse forholdene», skriver Gram.
NTB har vært i kontakt med Forsvarsdepartementet, som viser til brevet fra Gram. Utover det ønsker ikke departementet å kommentere kritikken fra FrP.
FrP reagerer
Halleland er skuffet.
– Jeg er svært skuffet over at regjeringen ikke fullfører den vedtatte strukturen i langtidsplanen og kjøper de siste 18 stridsvognene, sier FrP-politikeren til NTB.
Han viser til at stridsvognene hadde en pris fra før krigen i Ukraina og mener Norge kunne sikret seg disse til en billig penge og helt uten risiko.
– Regjeringen har varslet en økt satsing på Forsvaret, og da hadde jeg både håpet og trodd at ønsket fra mange om flere stridsvogner ville bli fulgt opp, sier Halleland.
Høyres Hårek Elvenes er på sin side fornøyd.
– Prioritering av langtrekkende ild og luftvern er fornuftig sett i lys av de fagmilitære anbefalingene. Dette i kombinasjon med Stortingets vedtak om kjøp av nye stridsvogner vil gi økt operativ evne, sier Elvenes.
Rådet regjeringen til å stanse innkjøpet
Forsvarssjef Eirik Kristoffersen bekreftet i november i fjor at han har rådet regjeringen til å stanse innkjøpet av stridsvogner. Han mente Norge heller burde satse på nye helikoptre og langtrekkende våpen.
Kristoffersen fikk imidlertid motstand fra egne rekker. Blant andre mente Pål Eirik Berglund, sjef for Brigade Nord, at Norge vil mangle en vesentlig komponent i den kampkraften vi trenger, uten nye stridsvogner.
Stortinget godkjente anskaffelse av nye stridsvogner i 2021 med en kostnadsramme på 19,7 milliarder kroner. De første stridsvognene skal etter planen leveres i 2026.
(NTB)
