Ingen skatt er mer forhatt enn formuesskatten, og det er det mange grunner til.
Formuesskatten er totalt ødeleggende for Norge og norsk privat eierskap. Den gir stat, kommune og utenlandske eiere en grov fordel i finansmarkedet, i det norske boligmarkedet og ikke minst i kampen om norsk næringseiendom. Norge skal åpenbart eies fra utlandet.
Skatten har medført, og vil fortsette å medføre, at formuende norske borgere velger å forlate riket fordi de opplever skatten som uutholdelig
Politikerne på borgerlig side har historisk vridd diskusjonen om formuesskatt til kutt av formuesskatten på arbeidende kapital.
Realiteten er at bortimot all kapital er arbeidende. Det som er et bankinnskudd for deg og meg er et innlån for en bank – penger som igjen lånes ut til bedrifter som trenger fremmedkapital.
Formuesskatt betales i dag av alle som har mer enn 1,7 millioner kroner i nettoformue. Med andre ord: Leier du bolig og har mer enn 1,7 millioner kroner i banken og ingen gjeld, er du rik og skal betale formuesskatt. I dagens eiendomsmarked er ikke 1,7 millioner mye.
Formuesskatten er i dag 1 prosent av ligningsformuen for de første 20 millionene og 1,1 prosent for formue ut over 20 millioner kroner.
Formuesskatten betales basert på statens verdivurderinger og ligningsverdier av eiendeler. Hvis formuesskatten skulle vært rettferdig, noe den aldri blir, burde verdien av pensjonsrettigheter eller i det minste deler av markedsverdien på opparbeidede pensjonsrettigheter tas med i beregningen.
Formuesskatten på boliger vil også tvinge minstepensjonister og lavtlønnede uten finansformue ut av egne boliger kjøpt med beskattede sparepenger
Toppledere i stat og kommune har ofte store skjulte formuer i opparbeidede pensjonsrettigheter.
Hvis du har 15 millioner kroner i banken og ingen pensjonsavtale, betaler du 150.000 kroner i formuesskatt. Har du en pensjonsavtale verdt 15 millioner kroner eller mer, betaler du ingen formuesskatt.
Formuesskatten gir heller ingen rettigheter og har heller ingen betydning for fremtidig pensjon, i motsetning til inntektsskatt.
Skatten har medført, og vil fortsette å medføre, at formuende norske borgere velger å forlate riket fordi de opplever skatten som uutholdelig.
Andre velger å bare flytte kapitalen ut gjennom en datter eller sønn, slik Stein Erik Hagen, Bjørn Rune Gjelsten og Jan Haudemann-Andersen har gjort. En annen variant er å legge formuen i en stiftelse, slik Olav Thon har gjort.
Formuesskatten betales uavhengig om de formuende og/eller de underliggende virksomhetene taper penger, og er en årelating av formue og bedrifter i år med tap. Prosentvis kan formuesskatten utgjøre langt over 100 prosent av en persons brutto inntekter.
Dagens regjering har økt beskatningen av boliger som har en markedsverdi på mer enn 10 millioner kroner, og nå legges 70 prosent av antatt markedsverdi ut over 10 millioner til ligningsverdien på boligen. Opptil 10 millioner kroner er satsen fortsatt 25 prosent. Dette er en snikinnføring av statlig eiendomsskatt gjennom formuesskatten. Et av problemene med denne måten å beskatte eiendom på, er at det bare er nordmenn som betaler formuesskatt. Det vil favorisere utlendingers eierskap av norske hus og hytter.
Formuesskatten på boliger vil også tvinge minstepensjonister og lavtlønnede uten finansformue ut av egne boliger kjøpt med beskattede sparepenger.
Er ligningsverdien på boligen eksempelvis 6 millioner kroner, innebærer det en formuesskatt på 60.000. Bor du i en kommune med eiendomsskatt, kommer den på toppen av formuesskatten og er en åpenbar årlig dobbeltbeskatning av boligen din.
Vi i Bærum FrP vil skjerme primærboligen mot beskatning, og går derfor til valg på å kompensere skatteyterne i Bærum for regjeringens økning i formuesskatten på bolig gjennom å kutte den kommunale formuesskattesatsen.
Dag Vangsnes
Siviløkonom og 6. kandidat for FrP til kommunestyret i Bærum
