<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Festlig prisdebatt

Publisert 11. sep. 2023 kl. 19.59
Oppdatert 14. sep. 2023 klokken 09.48
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 452 ord
foto: ntb

Dette var Trygve Hegnars leder tirsdag 12. september.

De store dagligvarekjedene har nærmest hysteriske priskampanjer for tiden. Kiwi-kjeden har skikkelig utfordret Rema 1000, og Extra (Coop) henger seg på. I lang tid har det handlet om å presse prisene ned (Kiwi gir seg aldri på pris), men det siste er å senke momsen på fisk, og det virker. Billig fisk selger mer enn dyr fisk. Skulle man tro det.

For bøndene er pris og volum blitt en ny teori. Fordi det produseres for mye svin og storfekjøtt, regner ekspertene med at det ved årsskiftet vil ligge 12.000 tonn på kjølelager, og Nortura som er markedsregulator, foreslår å senke prisen på kjøttet. Man behøver ikke å studere ved NHH for å ta poenget. Men lederen i Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener noe helt annet. Han mener at prisen på svin og storfekjøtt må settes opp. Fordi disse produktene har en egen og spesiell «verdi.»

Hvor store lagre vil han ha?

Grise- og storfebøndene kunne ikke gitt mer blaffen

Det siste er, ifølge Nationen, at en bondetopp vil ha dyrere kylling for å øke salget av storfekjøttet. Storfebonde Vegard Smenes mener «det kan være en for stor forskjell i pris på kylling og storfekjøtt.»

At det er en prisforskjell kan alle se. En kilo billig kyllingfilet koster 183 kroner og en kilo billig ytrefilet 326 kroner (First Price).

En slik tullete debatt i Norge burde vi overse, men begrunnelsen til storbonden er for morsom. Hans begrunnelse er ikke overproduksjonen og de store lagrene, men at når forbrukeren velger bort storfekjøttet, så velger han også bort norsk kulturlandskap.

Kuene spiser jo norsk gress, og holder på. Spiser vi ikke nok av dette, mister vi de levende bygder og det åpne landskapet.

Hva da med at kylling er sunnere og gir lavere utslipp av klimagasser? Og at det er billig.

Grise- og storfebøndene kunne ikke gitt mer blaffen.

Lederen i Norsk Fjørfelag, Trude Hegle, som driver både med kyllingproduksjon og storfe, er helt uenig med Smenes, og sier at «tvert om er det prisen på storfekjøtt som må ned.»

Det skulle ikke være mulig å være uenig i dette, men bondetoppen Smenes har noe på lur.

Han sier at «den norske landbruksnæringen er en politisk næring. Vi kan styre tilskudd, og vi kan være med å påvirke pris.»

Trolig tenker han seg at kyllingprodusenter skal miste det pristilskuddet på korn de får.

Dette kan det bli et fint slagsmål av. Forbrukerne må betale mer for kyllingfileten fordi storfebøndene produserer for mye.

Vi vet det selges mer storfekjøtt hvis prisen settes ned (det sier jo bøndenes Nortura), og noen vil sette prisen på kylling opp for å bevare gress og kulturlandskap. «Kylling bør ikke være så billig at folk velger bort biff,» sier styreleder Smenes.

Vi skal tvinges til å spise mindre kylling. Kokeliko.