<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Bolig et sort hull

    Publisert 18. okt. 2023 kl. 19.59
    Oppdatert 26. okt. 2023 klokken 12.04
    Lesetid: 2 minutter
    Artikkellengde er 416 ord
    Boligbygging i Arendal. foto: Kaare Martin Granerud

    Dette var Trygve Hegnars leder torsdag 19. oktober 2023.

    Boligmarkedet har falt helt sammen. Ingen vil kjøpe og da kan ingen bygge. Vi har sagt det allerede: Det er bare å selge.

    Når igangsettingen av nye boliger har falt med 62 prosent og salget har falt med 38 prosent, i forhold til september i fjor, så er det svarte natta.

    Det vil komme meldinger om salg, i spennende prosjekter, i tiden fremover, men utbygger setter ikke spaden i bakken før halvparten (av leilighetene) er solgt. Og det vil ta tid.

    Boligprodusentenes forening og de enkelte aktører har god grunn til bekymring. Tomtebanker er bygget opp, utbyggingen prosjektert og nå skulle salget starte. I stedet blir det permitteringer og oppsigelser.

    Boligprodusentene svarer med å be regjeringen sette fart i byggingen av studentboliger og sykehjemsplasser. I en form for nødsarbeid. Husbanken skal brukes mer aktivt til å sikre boligproduksjonen.

    Staten kan ikke drive nødsarbeid

    Vi forstår at boligprodusentene sier dette, men det er helt feil. Renteoppgangen er en villet politikk for å få prisveksten ned, som skal nås ved å få den økonomiske aktiviteten ned, og alle har fått beskjed. Norges Bank kunne godt ha sagt at arbeidsledigheten må opp, men det kan ikke sentralbanken si. Budskapet må pakkes inn.

    Boligproduksjonen er en del av dette spillet. Staten kan ikke drive nødsarbeid for å motvirke pengepolitikken.

    På toppen kommer at hyttemarkedet kollapser samtidig. Noe som rammer eiere av tomter, entreprenører og de ansatte.

    Har noen sett mulige kjøpere på visninger på fjellet disse dager? Svaret er nei.

    13 renteøkninger på to år har gjort jobben. Så kommer det kanskje en til i desember, hvor virkningen av renteøkningen slår inn i økonomien om 6-12 måneder.

    Det er altså bekmørkt.

    I denne situasjonen er det bare de store og rike boligprodusentene, som for eksempel Obos, som vil klare seg uten store sår. Selskaper som har en god balanse og penger i banken.

    I byer og områder hvor det allerede i dag er boligmangel, og hvor det bygges altfor lite, som i Oslo, kan et par år med pause eller byggestopp, som kan vare ut 2024, gi en vill prisoppgang i 2025 og 2026.

    Da bør man forberede seg på dette, og ikke rope om hjelp fra mulig bygging av studentboliger, som uansett vil være en bagatell i den totale boligproduksjonen (tilbudssiden).

    Direktør Lars Jacob Hiim sier han er skuffet over både Norges Bank og regjeringen (han har altså ikke skjønt det). Hiim og boligprodusentene bør heller legge en plan for hvordan de kan melke markedet i 2026. Med lav inflasjon og lave renter og skyhøye boligpriser.