<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Regjeringen vil øke pensjonsalderen

Regjeringen ønsker at den nåværende aldersgrensen på 67 år blir erstattet med en bevegelig aldersgrense som øker proporsjonalt med forventet levealder.

    Publisert 9. nov. 2023 kl. 09.19
    Oppdatert 9. nov. 2023 klokken 09.58
    Lesetid: 2 minutter
    Artikkellengde er 471 ord
    VIL ØKE: Arbeidsminister Tonje Brenna gjøre en pensjonsreform. FOTO: NTB

    Regjeringen ønsker å øke pensjonsalderen. Det melder E24.

    Forslaget innebærer at den nåværende aldersgrensen på 67 år blir erstattet med en bevegelig aldersgrense som øker proporsjonalt med forventet levealder. 

    Eksempelvis vil de som er født i 1980, være nødt til å arbeide til de når 69 år – en økning på to år fra dagens aldersgrense.

    I tråd med Pensjonsutvalgets forslag bør pensjonen «justeres med to tredeler av økningen i forventet levealder». Statistikk fra SSB indikerer at den generelle levealderen har økt med omtrent ett år for hvert syvende år som har passert i Norge.

    Dermed kan man forvente en potensiell økning i pensjonsalderen på omtrent ett år hvert tiende år.

    Videre ønsker utvalget å tilpasse minsteytelsene i tråd med lønnsveksten, med mål om gradvis økning av minstepensjonene over tid. 

    Utvalget ønsker også at antallet år som uføre kan opptjene alderspensjon skal økes til 65 år, i stedet for dagens 62 år, samtidig som denne gruppen skjermes mot en del av levealdersjusteringen.

    Regjeringen er enig

    Til E24 sier arbeidsminister Tonje Brenna (Ap) at regjeringen er enige i hovedtrekkene i Pensjonsutvalgets rapport.

    – For at pensjonssystemet skal være bærekraftig over tid, både for hver og en av oss og for statsfinansene, så må vi gjøre justeringer fremover, sier Brenna, og fortsetter:

    – Vi blir stadig flere eldre, og det er jo i utgangspunktet godt nytt – det betyr at vi er friskere og lever lenger. Men det betyr også en ting til, nemlig at jeg må jobbe lenger enn mine foreldre, og mine barn må jobbe lenger enn meg, sier Brenna.

    Ved begynnelsen av året foreslo Pensjonsutvalget omfattende endringer i pensjonssystemet, og denne våren skulle regjeringen egentlig følge opp med en stortingsmelding om pensjon.

    Heving av pensjonsalderen var et av forslagene fra utvalget, som ble ledet av Kristin Skogen Lund. I utredningen gikk de også inn for at uføre og minstepensjonister ikke skulle bli pensjonstapere.

    Øker utgiftene

    Pensjonsutvalget var åpne om at forslagene deres ville medføre betydelige kostnader.

    Mens pensjonsreformen fra 2011 reduserte utgiftene til alderspensjon med omtrent 130 milliarder kroner, ville justeringene foreslått av pensjonsutvalget føre til en økning på mellom 19 og 22 milliarder kroner i 2060, sammenlignet med den opprinnelige banen som pensjonsreformen la frem.

    Samtidig anslår utvalget at justeringene i aldersgrensen vil føre til en innsparing på vel tre milliarder kroner i 2060.

    – Men det er forskjell på dyrt, og så dyrt at systemet kollapser til slutt. Det er det vi må forsøke å unngå, sier statsråden, og fortsetter:

    – Så bruker vi jo mer penger enn det vi betaler inn i skatt på å ha det velferdssystemet vi har. Men det som er oppskriften på kollaps, det er at veldig mange flere er pensjonister veldig mye lenger, og ingen jobber lenger.

    Brenna sier videre at hun håper at man vil få et bredt forlik om en ny pensjonsreform i stortinget. Hun understreker at det finnes uenigheter mellom partiene, men at de går i samme retning.