Høyres energipolitiske talsperson Nikolai Astrup er ikke nådig i sin omtale av Senterpartilederen og finansministerens utspill om at Norge bør halvere antall kraftkabler mellom Norge og Danmark.
– Utspillet er populistisk, useriøst og lettvint av landets finansminister, men det er dessverre ikke overraskende fra den kanten, sier Astrup til NTB.
Diskusjonen om to av de fire norske kablene som går mellom Norge og Danmark, oppsto før jul da Trygve Slagsvold Vedum uttalte til Klassekampen at Senterpartiet ikke så noen grunner til å fornye strømforbindelsen når kablene når sin tekniske levealder om et års tid. Bakgrunnen var debatten om at kablene førte til for høy eksport av billig, grønn vannkraft og at Norge importerer høye strømpriser fra kontinentet.
Høyre har ikke konkludert i saken om kablene, men avventer en konsekvensutredning av hva som vil være best for Norge – å fornye med moderne kabler eller å kutte forbindelsen.
Ikke for mye å forlange
Astrup viser til beregninger fra NVE om at det norske strømforbruket er ventet å stige kraftig framover mot 2030. Det vil spise opp hele dagens kraftoverskudd, og Norge vil sitte med et underskudd dersom det ikke gjøres noe for å sikre forsyningssikkerheten.
– I denne situasjonen så burde det ikke være for mye å forlange at landets finansminister utreder hvordan en kapping av de to kablene vil slå ut for Norge, før han konkluderer med at de skal kappes, sier Astrup.
Politikeren sammenligner Norge med de andre nordiske landene. Både Sverige og Danmark har storstilte planer om utbygging av både kjernekraft og havvind på kort og mellomlang sikt. Norge på sin side har på blokka at eksisterende vannkraft skal oppgraderes, men dette vil bare gi mindre økning i strømproduksjonen og ikke nok til å dekke opp for den ventede økningen.
– Må ha kraftoverskudd
– En fortsatt sterk forbindelse til Danmark vil kunne sikre oss billig strøm fra danske og europeiske vindkraftverk når det blåser for fullt, noe som gjør at vi kan holde igjen vann i magasinene. Denne vekselvirkningen blir antakelig viktigere i en tid der kraftbalansen går mot null, sier Astrup.
Mens Norge gjennom mesteparten av 2023 eksporterte langt mer strøm enn hva vi importerte, flatet dette ut etter at kuldegradene slo inn i november og desember, viser Statnetts løpende oversikt over strømbalansen med utlandet. I forholdet mellom Norge og Danmark var bildet for året at Norge gjennom de eksisterende kablene eksporterte dobbelt så mye strøm til Danmark, nesten 6 TWh, som vi importerte.
Helt på slutten av året falt prisene på den utenlandske strømmen under den norske, og da slo konkurransen inn. I romjulen ble det importert tre ganger mer strøm enn hva Norge sendte ut av landet.
Dette bildet har normalisert seg i januar. Til tross for at nivåene i vannmagasinene var lave ved utgangen av den andre uken i januar, eksporterer Norge nå mer strøm enn hva som importeres.
– Det er ikke noe galt i at vi til tider eksporterer kraft fra Norge. For at vi over tid skal ha lavere priser enn våre naboland, må vi ha et kraftoverskudd. Så enkelt er det. Alternativet er at kraften går til spille. I 2020 rant 15 TWh rett på havet, sier Astrup som viser til året da Norge hadde smekkfulle vannmagasiner.
Delte oppfatninger
– Vi vet at danskene vil firedoble kraftproduksjonen og har planer om å bygge energiøyer og andre former for kraft. Under kuldeperioden i januar var det nettopp import fra blant andre Danmark som gjorde at strømprisene på Sørvestlandet var lavere enn andre steder i landet, sier Astrup.
Da Vedum gikk ut med sitt standpunkt, rykket regjeringskollega og energiminister Terje Aasland (Ap) raskt ut og sa at Vedum ikke burde konkludere i saken.
Finansministeren fikk likevel tilslutning fra andre deler av Arbeiderpartiet. Også Rødt stilte seg helt bak Vedum og spørsmålet om å kutte strømforbindelsen for å skjerme norske strømkunder fra europeisk prissmitte.
I oktober varslet Statnett at de i samarbeid med Energinett har startet et felles prosjekt for å se på tekniske løsninger dersom kablene skal moderniseres. Der blir det understreket at Skagerak-forbindelsen, som den heter, er svært viktig for balanseringen i det nordiske kraftsystemet.
– Arbeidene er i en svært tidlig fase, og det vil ta tid før et løsningsvalg kan besluttes, skriver Statnett i brevet til NVE.
(©NTB)
