Debattinnlegg: Christer Gavelli, adm. direktør i Toma
100.000 ukrainere vil være i Norge innen utgangen av året. Vi står overfor en integreringsutfordring. Ukrainere kan bidra til å løse arbeidskraftsutfordringer. Dessverre har statens sendrektighet med arbeidstillatelse og regjeringens innleieforbud frarøvet oss denne muligheten.
Som bedriftsleder kjenner jeg på et ansvar for ukrainske flyktninger. Disse menneskene, som har forlatt alt de kjenner, fortjener en sjanse til å gjenoppbygge sine liv. Da er det viktig å komme raskt i arbeid.
Vi vet at ukrainere i gjennomsnitt bruker langt kortere tid på å komme i arbeid i Sverige og andre europeiske land enn i Norge. I Sverige har bemanningsbyråer vært en nøkkel til å inkludere flyktninger i arbeidslivet. Her til lands må ukrainere vente veldig lenge på å få arbeidstillatelse og stå i lange køer i Nav-systemet. I mellomtiden legger de press på velferdstjenestene og mottar økonomiske støtteordninger tilsvarende en halv million i årslønn. Slik behøver det ikke være.
Regjeringens forbud mot innleie av midlertidig arbeidskraft har imidlertid strammet inn fleksibiliteten – og gjort det vanskeligere for bedrifter å skape et inkluderende arbeidsliv
I Toma jobber et tyvetall ulike nasjonaliteter. Jeg har vært vitne til den utviklingen som skjer når en person med flyktningbakgrunn får mulighet til å arbeide. Mange av disse ville hatt vanskelig for å nå gjennom i ordinære søknadsprosesser. Takket være bemanningsbyråene har vi kunnet gi disse menneskene mer enn bare arbeid – vi har gitt dem en følelse av verdi og tilhørighet.
Regjeringens forbud mot innleie av midlertidig arbeidskraft har imidlertid strammet inn fleksibiliteten – og gjort det vanskeligere for bedrifter å skape et inkluderende arbeidsliv.
Vi må erkjenne at arbeidslivets behov er like varierte som de menneskene som utgjør det. Faste ansettelser er et ideal, men i mange situasjoner vil fleksible og midlertidige ansettelser være mer hensiktsmessige – både for arbeidsgiver og arbeidstaker. Dagens politikk reflekterer ikke dette mangfoldet.
Regjeringen ønsket med innleieforbudet å legge til rette for flere faste ansettelser og økt trygghet i arbeidslivet. I stedet er vi vitne til en kjedereaksjon av usikkerhet
Jeg opplever det som et paradoks at vi mangler arbeidskraft, og ikke minst fleksibel (midlertidig) arbeidskraft i en rekke bransjer, som renhold, kantine og bygningsbransjen – samtidig som vi mottar et stort antall ukrainske flyktninger – som vi bruker lang tid å gi arbeidstillatelser og enda lengre tid å få i arbeid. Her har regjeringen et forklaringsproblem.
Konsekvensene av et rigid arbeidsmarked er at integreringsarbeidet blir forsinket. Det skaper unødvendig stress for flyktningene, og gjør det vanskeligere for bedrifter å dekke vårt behov for arbeidskraft. Mange virksomheter må derfor redusere produksjonen, og blir nødt til å nedbemanne.
Regjeringen ønsket med innleieforbudet å legge til rette for flere faste ansettelser og økt trygghet i arbeidslivet. I stedet er vi vitne til en kjedereaksjon av usikkerhet. Vi sitter igjen med et resultat som er det diametralt motsatte av hensikten bak forbudet.
Som bedriftsleder, og ikke minst som medmenneske, er jeg bekymret for at vi har et arbeidsliv som ikke står rustet for de utfordringene vi har i vente. Flyktningstrømmer, inflasjon, eldrebølgen og et prekært behov for flere boliger – alt dette vil belaste arbeidslivet og velferdsstaten vår.
Et rigid system kan fort knekke under et slikt press. Da tror jeg det er en fordel om vi øker fleksibiliteten i norsk arbeidsliv.
Christer Gavelli
Adm. direktør i Toma
(Toma er et FM-selskap som leverer tjenester innen renhold, kantine, vakthold, eiendomsdrift m.m. Red.)
