<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Vedums skattebløff

Hver tredje bedrift rammes nå av ekstra arbeidsgiveravgift. Vedum kunne ha fjernet den om han virkelig ønsket, skriver Tina Bru (H).

Publisert 30. jan. 2024
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 2 ord
Article lead
+ mer
lead
BLYTUNG SKATTEREGNING: Siden Arbeiderpartiet og Senterpartiet kom i regjering, har det samlede skatte- og avgiftsnivået økt med nesten 40 milliarder kroner, skriver artikkelforfatteren. Her finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) ved et nygammelt fylkesskilt. Foto: NTB
BLYTUNG SKATTEREGNING: Siden Arbeiderpartiet og Senterpartiet kom i regjering, har det samlede skatte- og avgiftsnivået økt med nesten 40 milliarder kroner, skriver artikkelforfatteren. Her finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) ved et nygammelt fylkesskilt. Foto: NTB

Debattinnlegg: Tina Bru, finanspolitisk talsperson og 2. nestleder i Høyre

Før valget i 2021 lovet Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre en forutsigbar skatte- og avgiftspolitikk for norsk næringsliv dersom han fikk styre landet. Om én skatt eller avgift skulle settes opp, skulle en annen settes ned. Næringslivet skulle ikke oppleve usikkerhet rundt en Støre-regjerings skatteopplegg.

Tina Bru. Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen

Fasiten ble en ganske annen.

Siden Arbeiderpartiet og Senterpartiet kom i regjering, har det samlede skatte- og avgiftsnivået økt med nesten 40 milliarder kroner.

Skatten på norsk eierskap er økt med over 10 milliarder.

Og bare i 2024 skal regjeringen ta ut ytterligere 10 milliarder fra norske bedrifter i en midlertidig, «situasjonstilpasset» ekstra arbeidsgiveravgift. Denne ekstraskatten rammer arbeidsplasser Norge er helt avhengig av for å sikre fremtidig utvikling og økonomisk vekst.

Regjeringen fester mange merkelapper på egen skatte- og avgiftspolitikk. «Solidarisk», «omfordelende» eller «nødvendig». Men én ting er helt klar: Den kan på ingen måte kalles forutsigbar. Den bidrar til stor usikkerhet i næringslivet, som igjen får uheldige virkninger i form av kapital- og kompetanseflukt.

Store overføringer til oppsplitting av fylker og kommuner, økte landbrukssubsidier og gratis ferger er alle eksempler på gale prioriteringer

Støre og Vedums løfter fra valgkampen har med andre ord vist seg å være ganske verdiløse. Derfor fremstår det lite troverdig når finansministeren nok en gang lover å «fase ut» regjeringens økte arbeidsgiveravgift i et innlegg i DN. Hadde han virkelig ønsket det, kunne han prioritert det. I Høyres alternative budsjetter har vi vist at det er mulig å fjerne hele ekstraavgiften.

Regjeringen har lenge begrunnet de store skatteøkningene for norsk næringsliv med at de trenger inndekning til de ekstraordinære utgiftene i budsjettet. Høyre er enig i at vi skal bruke penger på å ta imot flyktninger fra krigen i Ukraina, men det har ikke manglet på andre utgifter fra denne regjeringen.

Store overføringer til oppsplitting av fylker og kommuner, økte landbrukssubsidier og gratis ferger er alle eksempler på gale prioriteringer i en tid hvor regjeringen selv sier at målet for den økonomiske politikken er å prioritere det viktigste og holde prisstigningen og renta nede. I stedet for å holde igjen på offentlig pengebruk og la bedrifter bruke pengene sine på gode lønnsoppgjør eller å investere for fremtiden, har regjeringen valgt å sende bedriftene en diger skatteregning.

Det bidrar hverken til forutsigbarhet, lavere prisstigning eller til å gi folk bedre råd. Høyre vil ta ansvar for fremtiden og sikre at politisk risiko ikke skal stoppe investeringer i Norge. Det starter med å ikke ha en skattepolitikk som drives på innfall.

Tina Bru

Finanspolitisk talsperson og 2. nestleder i Høyre