<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Norges grønne industriløft – luft og kjærlighet ved første havblikk

Det grønne skiftet er en magisk verden der pengene vokser på trær, vindmøllene roterer gjennom rosa skyer, og gresset er grønnere på den solcellebelyste siden, skriver Morten Wiese.

    Publisert 12. feb. 2024 kl. 17.50
    Lesetid: 3 minutter
    Artikkellengde er 713 ord
    – BESKATTER LANDET TIL GRUNNFJELLET: Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sammen med resten av (den daværende) regjeringen under åpningen av det 168. storting i fjor høst. Foto: NTB

    Debattinnlegg: Morten Wiese, seriegründer

    «Profitt» er et skjellsord i sosialistiske kretser. På venstresiden spyttes ordet ut av munnhulen som om det var tonsillitt, den vonde halsbetennelsen som setter seg i mandlene på denne årstiden. Profitører er en infeksjon som må bekjempes. Disse betente, resistente og narsissistiske bedriftseierne som ikke tenker på annet enn å skape overskudd i virksomhetene de bedriver. Her i landet har vi midler som lindrer mot slike grådige verdier. I stortingssalen ber statsrådene om flertall for å beskatte landet til grunnfjellet mens de suger på fire kamferdrops i den norske modellen: «Omsorg, velferd, solidaritet og sosial omfordeling.»

    Ingen i embetsverket har regnet på lønnsomheten i prosjektene, for begrepet profitt er ifølge de styrende sosialistene betegnet som noe dritt
    Morten Wiese. Foto: Privat

    Nå har det kommet nye typer drops på markedet som skal sikre velferden i fremtiden. De er grønne, fristende og fylt med karbonnøytral luft. Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) har påtatt seg rollen som den romantiske helten i Norges nye eventyrhistorie om bærekraftig industri. I første og andre kapittel, industriløft 1.0 og 2.0 har han satset for fullt på solkraft, biodrivstoff, havvind, hydrogen, batterier og karbonfangst.

    Vi trenger ikke bekymre oss for økonomien fremover, fordi det grønne skiftet er en magisk verden der pengene vokser på trær, vindmøllene roterer gjennom rosa skyer, og gresset er grønnere på den solcellebelyste siden.

    Det kommer riktignok få inntekter når solen ikke skinner på de snødekte panelene, eller når vindmøllene står stille, men i Jan Christians romantiske verden kan vi leve av luft og kjærlighet ved første havblikk. Nå har imidlertid flere av de grønne prosjektene gått tom for både energi og penger. Den virkelige verden er hard og brutal, og som i alle romantiske fortellinger kommer det en hverdag. Batteriproduksjonen er ladet med kostnader som ingen vil finansiere, og flere av de grønne eventyrene møter realismens røde tall. Ingen i embetsverket har regnet på lønnsomheten i prosjektene, for begrepet profitt er ifølge de styrende sosialistene betegnet som noe dritt.

    Her investeres hundrevis av millioner i elektriske busser som ikke kommer frem når snøen laver ned i byen der ingen måker, rydder eller strør fordi alle trodde vinteren, slik vi kjente den, aldri ble som før

    Heldigvis har vi Norges miljøbelastede bakgård langt ute i Nordsjøen der det pumpes opp to millioner fat olje om dagen. Overskuddet av den skitne virksomheten var nesten to tusen milliarder i 2022 og 2023. Det har finansministeren feid stille under oljefondteppet. Det er jo dyrtid, og folket må spare, mens de folkevalgte tar seg råd til å gjøre hovedstaden til Europas grønne ledestjerne med sykkelfelt, benker og utslippsfri mobilitet. Her investeres hundrevis av millioner i elektriske busser som ikke kommer frem når snøen laver ned i byen der ingen måker, rydder eller strør fordi alle trodde vinteren, slik vi kjente den, aldri ble som før.

    Drivhuseffekten har beviselig ikke varmet hele den nordlige halvkulen ennå. Det er sent, men fortsatt tid til å redde verden. Alle landets bærekraftsgründere bør derfor forsøke å klekke ut nye, lønnsomme, klimavennlige idéer. Den menneskelige respirasjonen er som kjent en del av karbonsyklusen, der vi puster inn oksygen og puster ut CO2 som en del av naturlige metabolske prosesser. Et sted å starte er å gjøre som norske politikerne, utøve klimavennlig pustekunst og gjøre hvert åndedrag til en grønn investering. Pust ut karbonnøytralt visvas. Pust inn penger.

    En spesiell påminnelse til alle de kamferdropssugende statsrådsromantikere med og uten mastergrad: Husk valentinsdagen den 14. februar. Denne merkedagen er for kjærlighet og forsoning etter svik og brutte løfter. Selv om svært få av de grønne ideene deres viser fremtidig lønnsomhet, kan statsrådene med god samvittighet kjøpe konfekt og røde roser. Det er fortsatt penger på det blanksvarte premiumkortet med gulbrun skrift. Det store spørsmålet er hva vi skal gjøre med alle statsrådene som har fått sparken? Jo, de kan få trygden inn på de nye karbon- og monetærfrie kredittkortene som blir resultatet av Norges grønne industriløft.

    Morten Wiese

    Seriegründer