<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Strand-Stalin har kommet fra Moskva til Malmøya, Ormøya og Ulvøya

Inspirasjonen til Oslo kommunes planer i strandsonen er hentet fra kollektiviseringen i Sovjetunionen på 1930-tallet, hevder Morten Wiese.

Publisert 8. mars
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 540 ord
MOTSETTER SEG KOMMUNENS PLANER: Dette handler ikke om kulturminner, men kollektiv misunnelse, hevder Morten Wiese. Foto: Anders Horntvedt

Debattinnlegg: Morten Wiese, seriegründer og beboer på Ulvøya

Er din eiendom virkelig din, eller er den bare et midlertidig tilfluktssted mens kommunen planlegger sitt neste trekk? I Oslo har innbyggerne grunn til bekymring over den private eiendomsretten når kommunen nå planlegger å overta hele byens strandsone for å skape hovedstadens nye, røde riviera. De påståtte motivene er naturverdier, kulturminnevern og allmennhetens interesser. Realiteten er at Strand-Stalin har kommet fra Moskva til Malmøya, Ormøya og Ulvøya med inspirasjon fra kollektiviseringen i Sovjetunionen på 1930-tallet.

Mange av boligene på Oslo-øyene er bygget på 30-tallet, og byplanleggerne har tydeligvis gjort et hopp gjennom tid og ideologier og funnet inspirasjon fra Stalins gamle kollektiviseringsplaner. Det er nesten ikke til å tro når man leser kommunens argumenter for å ekspropriere hele strandlinjen i Oslo.

Som i en moderne Kafka-roman, finner innbyggerne seg fanget i en labyrint av byråkrati og planøkonomiske absurditeter

Målet er å bevare natur, truede arter og kulturminner, og det gjøres ved å lage en trafikkert kyststi for hele Oslofolket i sterkt belastede områder med allerede presset infrastruktur. Middelet er å annektere og konfiskere flere titalls private tomter og eiendommer i hele strandsonen inklusive velhus, tennisbaner og strender. Inspirert av kommunistiske utredelser fra en fjern fortid ser vi en ny form for ideologisk ekspropriasjon i byen, der strandeiendommene blir en kulisse for den nye norske kollektivismen.

Oslos øybeboere, som en gang eide sine små lommer av paradis langs stranden, ser nå med vantro på kommunens planer om å kollektivisere private hager, brygger og solsenger, og ekspropriere strender, velhus og stupetårn eid gjennom snart 100 år av veldrevne velforeninger. Som i en moderne Kafka-roman, finner innbyggerne seg fanget i en labyrint av byråkrati og planøkonomiske absurditeter. Familieeiendommene, som er resultatet av hardt arbeid, suksess og fremgang, er nå blitt offer for kommunens kollektive misunnelse og ideologiske maktovergrep.

Byens fjordlandskap er truet av et forlengst vraket tankegods som svekker boligeieres grunnleggende individuelle rettigheter og setter en farlig presedens

Flere av beboerne får ikke lenger sove om natten. De våkner av mareritt om representantene fra Plan- og bygningsetaten som reker rundt i deres private strandsoner med en blanding av reguleringspapirer og kommunistiske manifester. Håpet er i ferd med å renne ut som sand mellom fingrene til øybeboerne og inn i kommunens kollektive lommer. Finnes det noe fornuft igjen i Oslos Rådhus? Er det noen igjen som representerer privat eiendomsrett? Ja, det er kanskje én person som kan stoppe galskapen. Byråd for byutvikling, James Stove Lorentzen (H), tidligere næringslivsleder, oppvokst på Vettakollen og beboende på Besserud. Han høres ut som en mann som forstår utfordringen med at folk tramper gjennom tomten din for å fyre opp engangsgrillen ved siden av utemøblene dine i hagen.

Nå stoler vi på deg, James, du må bremse kollektivismens fremmarsj i Oslo. Byens fjordlandskap er truet av et forlengst vraket tankegods som svekker boligeieres grunnleggende individuelle rettigheter og setter en farlig presedens. Du må stanse denne ekspropriasjonsprosesjonen før byens kystlinje blir et dystert symbol på landets ideologiske forfall. Dette handler ikke om naturvern, dette handler ikke om kulturminner, men det er kollektiv misunnelse, og kommunal marxisme satt i system i et land som er i ferd med å bli fordervet av kommunistiske tanker.

Morten Wiese

Seriegründer og beboer på Ulvøya