<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

NATO planlegger «Trump-sikkert» gigantfond

For å sikre mot potensielle kutt i Ukraina-støtten under Donald Trump, skynder NATO seg med et nytt, langsiktig gigantfond.

    Publisert 2. apr. 2024 kl. 20.43
    Oppdatert 2. apr. 2024 klokken 20.46
    Lesetid: 2 minutter
    Artikkellengde er 329 ord
    LEDER ARBEIDET: Natos generalsekretær Jens Stoltenberg Virginia Mayo / AP / NTB

    NATO forbereder en femåring støttepakke på 100 milliarder dollar til militær støtte til Ukraina, rundt 1.080 milliarder kroner. Dette er et forsøk på å skjerme landet fra «potensielle politiske endringer», ifølge Financial Times.

    Med «potensielle politiske endringer», menes en mulig andre presidentperiode for USAs Donald Trump. Trump er en uttalt motstander av økonomisk støtte til Ukrainas krigføring mot Russland i kjølvannet av invasjonen i februar 2022.

    Forslaget er lagt frem av NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg. Stoltenberg, som går av som leder i høst, håper å få gjennom forslaget innen NATOs toppmøte i Washington i Juli.

    Fondet er ment til å låse inn langsiktig finansiering foran en mulig Trump-periode, samtidig som det gir Ukraina garanterte midler til krigsføringen. Flere hevder at dette er en erstatning til Ukrainas ønske om å bli med i NATO, noe mange anser som umulig.

    Står stille i USA

    Det foreslåtte fondet kommer samtidig som mer Ukraina-støtte fra USA har vært usikkert. President Biden har så langt ikke fått gjennomslag for sin planlagte støttepakke på 60 milliarder dollar til Ukraina, som følge av stor motstand fra republikanerne, med Trump i spissen.

    USAs andel i det nye, foreslåtte fondet vil være på langt mindre enn dette. Ettersom fondet trolig vil følge samme finansieringsstruktur som i NATOs ordinære budsjett, vil USAs andel ligge på litt over 16 milliarder dollar.

    Kontroll over våpen

    Dersom forslaget går gjennom, vil NATO for første gang siden krigens utbrudd ha kontroll over våpentilførselen til Ukraina. Dette har hittil blitt styrt av USA.

    Det er imidlertid usikkert hvorvidt dette lar seg gjøre, ettersom endringen vil kreve støtte fra alle de 32 medlemsstatene. Det vil trolig ta lang tid før fondet er klart, blant annet grunnet ventet motstand fra medlemsland som er kritiske til våpenstøtte, deriblant Ungarn.

    Det er også diskusjoner om hvorvidt en slik endring vil gjøre NATO langt mer direkte involvert i krigen. Russlands president Vladimir Putin har lenge advart at mer involvering fra NATO vil føre til en betydelig eskalering i konflikten.