<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Norge har ikke mange på trygd

Igjen blir vi møtt med skyld og skam fordi vi ikke har klart å stå i jobb frem til pensjonsalder, skriver Elisabeth Thoresen i AAP-aksjonen.

Publisert 21. mai
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 660 ord
AVVISER BEDAGELIGHETSKULTUR: Vi har fått et klassesamfunn hvor de nederst på rangstigen ikke har en stemme, er fratatt rettssikkerhet og kan sparkes på av maktpersoner i det offentlige rom, hevder artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: Magnus Rørvik Skjølberg

Debattinnlegg: Elisabeth Thoresen, leder av AAP-aksjonen

I et debattinnlegg i Finansavisen langer seriegründer Morten Wiese ut om vår «velferdsoverdådighet», som han mener «har skapt en kultur av bedagelig likegyldighet som kveler arbeidslyst».

Wiese angriper syke og uføre. Det er disse to gruppene han mener har dårlig arbeidsmoral og ingen arbeidslyst.

Elisabeth Thoresen. Foto: AAP-aksjonen

Igjen blir vi møtt med skyld og skam fordi vi ikke har klart å stå i jobb frem til pensjonsalder, eller har fått utlevert noen flere helseutfordringer enn godt er. Wiese tar hele gruppen med AAP-mottakere og uføre over samme kam. Han ser ikke menneskene bak. Hvem og hva de er.

Jeg kjenner på en dyp fortvilelse samtidig som jeg blir sint og skuffet over en slik arroganse, manglende kunnskap, forståelse og totalt manglende empati.

Vi trenger virkelig et oppgjør og en opplysningskampanje mot disse holdningene som kommer fra menn med penger og makt.

«Det særnorske utenforskapet er en myte», skriver Erling Barth, Kalle Moene og Axel West Pedersen i en kommentarartikkel i Søkelys på Arbeidslivet.

De konkluderer blant annet med at:

  • Vi har færre utenfor arbeidslivet eller utdanning enn de fleste land.
  • Et høyt antall er sysselsatt eller i aktivitet også blant unge og de som nærmer seg pensjonsalderen.
  • Sammenlignet med andre land har vi mange på uføretrygd – men ikke mange personer på trygd i alt.

Det er ingen som velger sykdom eller skade. Det er ikke lukrativt å motta hverken arbeidsavklaringspenger (AAP) eller uføretrygd, slik Wiese fremstiller det.

Det du maksimalt kan få i uføretrygd fra Folketrygden er 66 prosent av 6 G (grunnbeløpet), som i dag tilsvarer 469.735 kroner i året, minus skatt*. Men det forutsetter at du har hatt en lønn på godt over 700.000 kroner i året. Dette er noe de færreste uføre har hatt, da de ofte kommer fra tunge, fysiske og psykisk belastende lavtlønnsyrker.

Og ofte er det nettopp de uføres innsats for grådige arbeidsgivere og AS Norge vi har tapt vår helse til. De fleste som mottar både AAP og uføretrygd er i aldersgruppen fra 45 år og oppover og har et langt yrkesaktivt liv bak seg.

Ideologien bak dagens arbeidslinje må vekk

Og hvor er arbeidsgiverens ansvar i debatten? Ifølge Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) er over 100.000 personer med funksjonsnedsettelser ufrivillig utenfor arbeidslivet. «Fordommer og uvitenhet gjør at mange arbeidsgivere ikke gir kvalifiserte kandidater med funksjonsnedsettelser en sjanse», skriver FFO.

Et betimelig spørsmål til Wiese er hvor mange han selv har ansatt med en funksjonsnedsettelse eller med store hull i CV-en?

Alle som mottar en helserelatert ytelse fra Nav fyller de vilkår loven sier. Loven er streng.

Vi har et Nav-system med et lovverk og arbeidsrutiner som ofte gjør syke enda sykere. Vi ønsker oss endringer og en ny sosialpolitikk som er bygd opp om kunnskapen og forskningen som fremmer god helse, menneskelig utvikling og læring. Ideologien bak dagens arbeidslinje må vekk.

I dag lever vi et Forskjells-Norge hvor det er pengene som rår og gir makt.

Ifølge Statistisk sentralbyrå henger uføretrygdede langt etter i inntektsutviklingen, og forskjellene blir bare større år for år.

Det er ingen som får mer arbeidsevne eller blir friskere av å bli fattigere. Vi trenger ytelser vi kan leve verdig liv av.

Vi har fått et klassesamfunn hvor de nederst på rangstigen ikke har en stemme, er fratatt rettssikkerhet og kan sparkes på av maktpersoner i det offentlige rom. Hadde denne saken omhandlet andre folkeslag, med annen hudfarge eller religion, ville den vel vært stemplet som rasistisk. Men så lenge den omhandler syke og uføre, er alt liksom helt greit så lenge det handler om penger, makt og politikk.

Elisabeth Thoresen

Leder av AAP-aksjonen

*Grunnbeløpet endres hvert år gjennom trygdeoppgjøret, som i år skal være ferdig forhandlet 23. mai.