Nok et år med mageplask for regjeringskvinnene

Så brast hun ut i gråt. 

Dette var dagen da Kjerkol tok konsekvensen av at hennes sjef, statsminister Jonas Gahr Støre, hadde tatt konsekvensen av at hun var blitt funnet skyldig i juks på sin masteroppgave. For Gahr Støres del var konsekvensen klar: Kjerkol måtte gå. Kjerkol selv var ikke enig. Hun bedyret hardnakket sin uskyld, og ba pressen skamme seg. Men skrik, gråt og mediekritikk hadde ingen effekt på vår ellers ganske myke statsminister. Juks er juks.   

For Kapitals del er konsekvensen at Kjerkol i år troner på toppen av listen over årets største maktfall. For fallet var stort, og det ble ikke bedre av at Kjerkol forlot sin post rasende og forurettet. Rett etter sin avgang begynte hun på en renvaskingsprosess hvor hun har klaget på nemnden for studentsaker ved Nord universitet, og hun ønsker gjenvalg på Stortinget.

Det gjenstår å se om den en gang så mektige trønderpolitikeren klarer å komme tilbake til toppolitikken. 

Kort, konsist og farvel 

Kjerkols stup skjedde omtrent omtrent to måneder etter at hennes regjeringskollega, forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch (Sp), gikk av for et lignende forhold. Også hun hadde blitt funnet skyldig i å ha jukset på sin masteroppgave i rettsvitenskap i 2014. 

Men det er en markant forskjell på hvordan de to forhenværende statsrådene håndterte saken. Der Kjerkol  mente seg urettferdig behandlet, var Borch klar på hvem som hadde skylden. Nemlig hun selv. Hun valgte selv å trekke seg. 

– Da jeg skrev min masteroppgave for ti år siden, gjorde jeg en stor feil. Jeg hentet tekst fra andre oppgaver uten å oppgi kilde. Det er jeg veldig lei meg for, medgikk hun på sin pressekonferanse. 

Pressekonferansen var ellers av det ordknappe slaget, og som en følge av innrømmelsen og den umiddelbare avgangen ble også Borchs kanossagang kortvarig. Siden har hun i stor grad holdt seg borte fra offentligheten. 

Opposisjon med kniven parat

Et talende bilde på hvor ødeleggende disse skandalene har vært for regjeringen og jukserne selv, er kritikken regjeringens politiske motstandere med rette har fremmet. 

– Tidenes skandaleregjering [...] jeg er alvorlig bekymret for at alle skandalene i Støre-regjeringen og norsk politikk svekker tilliten til hele det politiske systemet, sa blant annet FrP-leder Sylvi Listhaug til Nettavisen. 

Så langt i Støres regjeringstid har syv statsråder måttet ta sin hatt og gå. Av disse er fem stykker kvinner, og fire fra Støres eget parti. Listhaug har, sammen med hele den tverrpolitiske opposisjonen, gjennom våren ivrig fulgt med fra kulissene. Klar til å vri kniven om i såret hver gang en regjeringsdame har stupt. 

Uregjerlig toppleder

– Det er ikke noe folkekrav at administrerende direktør i Statnett skal være intellektuell. Men en viss demokratiforståelse er vel en fordel, raljerte Nationens kommentator, Eva Nordlund, etter at tidligere Statnett-sjef Hilde Tonne kommenterte de høye strømprisene i et intervju med Nettavisen. 

Satt på spissen mente Tonne strømstøtten burde fjernes for at folk flest skulle skjønne hvor dyrt strøm egentlig er. Den underliggende argumentasjonen til Tonne, som på mange måter druknet i krigstypene, var at strømstøtten gjør at forbrukerne blir mindre villige til å stille seg bak nye kraftutbygginger – som vindkraft. 

Tonne, som hadde nær seks millioner kroner i årslønn for en rolle som skal være apolitisk, kom ikke heldig ut av denne affæren. Energiminister Terje Aasland (Ap) gikk prompte i rette med sin ansatte.  

– Statnett-sjefen skal uttale seg om Statnetts oppgaver og portefølje, og det er viktig at en ikke deltar i noen store politiske debatter, slo han fast samtidig som han poengterte at han var rykende uenig med Tonne. 

Intervjuet med Tonne skjedde i slutten av februar, og i begynnelsen av mai trakk hun seg fra jobben etter bare tre år. I pressemeldingen blir det understreket at hun selv ønsket å slutte.  Etter det Kapital kan se, har hun foreløpig ikke funnet seg en ny jobb. 

Gikk på dagen

En annen toppbyråkrat på stupebrettet er Trude Vollheim. I januar gikk hun på dagen fra sin stilling som direktør for Arbeidstilsynet. 

Bakgrunnen for denne retretten var et varsel fra ansatte i tilsynets arbeidsmiljøutvalg. Noe paradoksalt kom det her frem at ansatte i Arbeidstilsynet, hvis oppgave det er å sørge for et “seriøst, inkluderende arbeidsliv og trygt, forsvarlig arbeidsmiljø”, som det heter, mente sjefen hadde skapt en fryktkultur. 

“Vi er alvorlig bekymret for arbeidsmiljøsituasjonen i vår etat, som vi mener er kritikkverdig og helseskadelig,” sto det i varselet som ble gjengitt i Aftenposten. 

I varselet beskrives flere brudd på arbeidsmiljøloven. Altså, loven tilsynet er satt til å skjøtte. Det dreide seg blant annet om mobbing og et “krevende og krenkende ytringsklima”. 

Vollheim har nå begynt som kommunedirektør i Lødingen kommune i Nordland. 

Mediedronning abdiserte 

– Jeg har aldri tidligere sagt opp jobben uten å vite hva jeg skal – har alltid visst helt snorrett hva jeg skulle gjøre, sa Kristin Skogen Lund til Dagens Næringsliv etter at det ble kjent at hun i februar gikk av som konsernsjef i Schibsted. 

Denne avgangen faller i motsetning til kvinnene nevnt ovenfor inn i kategorien selvvalgt. Hun er en av arkitektene bak den kommende todelingen av konsernet, og var dermed selv deltagende i å gjøre sin egen stilling “overflødig”.   

Skogen Lund har siden hun tiltrådte som konsernsjef i Schibsted i 2018 vært en av de mektigste medielederne i Norge. Før det var hun administrerende direktør i NHO. Kapital kåret henne da, både i 2011 og 2012, som Norges aller mektigste kvinne. 

Naturlig avgang 

Ikke alle maktskifter er dramatiske, og mye kommer av naturlig avgang. Det er også tilfellet med flere på årets liste. 

Camilla Stoltenberg, for eksempel: Hun har i årevis vært en prominent figur i samfunnsdebatten i egenskap av sin rolle som direktør i Folkehelseinstituttet (FHI). Spesielt ble hun et husholdningsnavn under coronapandemien i perioden 2020 til 2022. I år går hennes andre, og siste, åremålsperiode som sjef for FHI ut, og hun har funnet seg en ny jobb som konsernsjef i forskningsinstituttet NORCE. 

Av andre som har hatt tilsvarende årsaker bak sine fall fra maktens tinder, kan vi nevne: Hanne Skartveit – gått av som politisk redaktør i VG, og har nå en fristilt redaktørstilling i samme avis. Den profilerte MDG-politikeren Lan Marie Berg meldte i mai at hun ikke vil ta gjenvalg på Stortinget, og at hun gir seg som nestleder i partiet neste vår. Årsaken er, etter Bergs eget utsagn, at hun rett og slett vil gjøre noe annet enn å være politiker.  

Av øvrige kvinner som har mistet makt og innflytelse av forskjellige årsaker kan vi også nevne: Karen Helene Ulltveit-Moe er ute av hovedstyret i Norges Bank; Kristin Normann gikk i år av med pensjon som høyesterettsdommer; Ingjerd Blekeli Spiten er ferdig som konserndirektør personmarked i DNB; Turid Grotmoll har sluttet som visepresident i NHO.