Hvite kvinner sviktet Kamala Harris

Schuller mener at feminismen risikerer å undergrave seg selv. Hun oppfordrer i sin bok til en nyorientering og styrking av den såkalte interseksjonelle feminismen, som inkluderer mennesker med ulike bakgrunner og er mer omfattende. Hun skriver: “Å kjenne til feminismens alternative historie betyr å ha en plan for en felles fremtid.”

Økonomi - ikke abort

At det gikk som det gikk, at kvinner den gang og nå i stort antall foretrakk en kvinnefiendtlig mann, må ha årsaker. Årsaker som må undersøkes nærmere, og som strekker seg langt utover USA og tilfellet Donald Trump. Men det er ikke lett å identifisere disse årsakene.

I motsetning til Hillary Clinton fremhevet ikke Harris sitt eget kvinnesyn, men fokuserte i taler og reklamefilmer gjentatte ganger på temaet abort og retten til det – i håp om også å appellere til republikanske kvinner.

Likevel var det tydeligvis noe annet som var viktigere for mange kvinnelige velgere.

Hovedårsaken til resultatet, ifølge analyser, var de høye levekostnadene. Velgerne satset tydeligvis på at Trump, forretningsmannen, ville redusere eller reversere prisøkningene. Folk tar faktisk ofte valg basert på sin økonomiske situasjon, ikke bare i USA. 

Det anses som rasjonelt å trekke politiske slutninger basert på private økonomiske overveielser. Men var det derfor også rasjonelt å gi en person som Trump så mye makt?

Donald Trump er forretningsmann, selvfølgelig. Men en del av formuen har han arvet og også investert på måter som tidvis kan virke mafiøse. I tillegg har han flere ganger, og for åpen scene, mislykkes med egne foretak. Hans økonomiske planer, inkludert høye tollsatser på import, vurderes av nesten alle økonomer som varsler om en kommende nedgangstid. 

Med dette utgangspunktet burde man anse det som risikabelt å overlate en økonomisk stormakt til ham. Og man burde føle seg tryggere med Harris, som tross alt var visepresident i en regjering der USAs økonomi samlet sett bedret seg.

Et annet tilsynelatende “rasjonelt” argument for Trump avslører ved nærmere ettersyn en skjult agenda. Noen venstreorienterte kvinner avviste Harris på grunn av hennes støtte til Israel. De ønsket en tydeligere propalestinsk holdning fra henne. Men de som ønsker en slik holdning, kan umulig glede seg over en seier for Trump. Alt tyder på at Trump vil støtte politikken til Israels statsminister Benjamin Netanyahu enda sterkere.

Man kan fortsette dette resonnementet i det uendelige. Selvfølgelig finnes det også grunner til å være kritisk til Kamala Harris. Men disse grunnene leder logisk sett knapt til at Donald Trump var et bedre valg. Særlig ikke fra kvinners perspektiv.

Kvinners skepsis overfor kvinner

Dette bringer oss til de dypere årsakene som, bevisst eller ubevisst, kan ha spilt en rolle i valget av Donald Trump som USAs 47. president: en grunnleggende skepsis, også blant kvinner, overfor en kvinnelig kandidat. Eller, sagt med hardere ord: kvinners kvinnefiendtlighet.

Det er feminismens store tabutema at kvinner kan forakte andre kvinner. Selv feminister unngår tidvis å diskutere dette, fordi de med rette frykter at det vil gi kvinner skylden for kjønnsulikhetene. Men her handler det i første omgang ikke om skyld. Det dreier seg om å forstå påvirkninger som ingen kan lastes for. Og om å bringe det ubevisste opp til bevisstheten.

Slike holdninger er ofte et resultat av å ha blitt eksponert for et samfunn som systematisk nedvurderer kvinner. Dette fenomenet er dokumentert i ulike sammenhenger, inkludert i Norge, hvor det er påpekt at kvinner som hater andre kvinner viser “internalisert kvinnehat”. Ifølge sosiolog Michael Flood er internalisert kvinnehat eksistensen av kvinnehat hos kvinner. Misogynistiske kvinner mishandler andre kvinner, mistror dem og favoriserer menn fremfor kvinner.

I politiske sammenhenger kan internalisert kvinnehat påvirke valgresultater, spesielt når kvinnelige kandidater stiller til valg. For eksempel kan kvinner med slike holdninger være mindre tilbøyelige til å støtte kvinnelige kandidater, selv når disse kandidatene fremmer politikk som gagner kvinner generelt.

Dette kan delvis forklare hvorfor noen kvinner stemmer på mannlige kandidater med kvinnefiendtlige holdninger, som Donald Trump, over kvinnelige kandidater som Kamala Harris.

I tillegg er det viktig å erkjenne to forhold: Ja, kvinner viser ofte imponerende solidaritet med hverandre; de danner nettverk, etablerer kvinnegrupper og organiserer mentorprogrammer hvor erfarne ledere støtter unge kvinner. Men dette betyr ikke at det ikke også finnes noe annet ved siden av denne solidariteten: en internalisert følelse av at kvinner er mindre verdt enn menn, mindre egnet til å lede et land, og at de bør straffes hvis de prøver.

Når kvinner og menn ikke lenger er bevisste på hvordan de følger konstruerte og skadelige kvinnebilder, kalles det internalisert kvinnehat. Presidentvalget i USA er en god anledning til å reflektere over dette, fordi det her har oppstått en ekstrem situasjon – en situasjon som kunne vært hentet fra en lærebok.

Muliggjort av menn

Kvinner bør og må selvfølgelig ikke automatisk velge en kvinnelig kandidat fremfor en mannlig. Hvis de har flere grunner til å velge mannen, bør de føle seg fri til å følge disse grunnene. Men som kvinnelig velger å foretrekke en løgner og autokratvenn, som nå ved tiltredelsen også vil være den eldste amerikanske presidenten noensinne, fremfor en velutdannet, politisk erfaren kvinne i sin beste alder – det er en forstyrrende, nærmest selvdestruktiv oppførsel.

– Først virker det paradoksalt når kvinner så åpenbart handler mot sine egne interesser, sier Andrea Geier. Den tyske litteraturviteren og professoren ved Universitetet i Trier har i flere år sittet i styret for fagforeningen for kjønnsstudier og har forsket mye på kvinnehat. – Men når de vokser opp, møter både kvinner og menn rollebilder som de ikke selv har skapt. De overtar dem stort sett ubevisst. Og når lederskap i århundrer har vært tilskrevet menn, er det en seiglivet forestilling. Og den fører til at det er mye lettere å så tvil om en bestemt kvinne virkelig er lederdyktig.

Geier mener at et komplekst system av årsaker har ført til valgresultatet i USA. – Internalisert kvinnehat spilte imidlertid sikkert en rolle. Mange har sannsynligvis innsett at de har valgt en problematisk figur i Trump. Men en typisk holdning for kvinner er at de tror det går an å håndtere slike menn.

Kanskje bør det understrekes her at Trump først og fremst ble muliggjort av menn; man bør absolutt ikke følge den populære forklaringsmodellen som fritar menn og legger all skyld på kvinner. 55 prosent av mennene stemte på Trump, spesielt hvite og latinamerikanske menn støttet ham.

Men selv med kunnskapen om en mannlig velgerbase tiltrukket av populisme, bør man ikke overse medansvaret til spesielt hvite kvinner. Tydeligvis sitter visse betingelser spesielt dypt hos dem. Dette merkes også andre steder og utenfor det politiske rommet.

Hevn i hemmelige valg

Bestsellerforfatteren, bedriftsrådgiveren og coachen Peter Modler har i sin profesjonelle praksis veiledet mange kvinner i lederstillinger. Hans bøker Das Arroganz-Prinzip og Die freundliche Feindin regnes som standardlitteratur for kvinner som ønsker å gjøre karriere. 

Han argumenterer for å avmystifisere den urealistiske forestillingen om at kvinner generelt har et bedre moralsk kompass enn menn. Hans tese, provoserende fremlagt: – Begge sider har en skrue løs. Men det kan man jobbe med.

Likevel er ikke makten likt fordelt mellom begge sider. Kvinner blir marginalisert ikke bare av menn, men også av andre kvinner. Modler er også klar over samfunnets påvirkning. Kvinner og menn blir overveiende, fra tidlig alder, trent i “ulike systemer for kommunikasjon og selvbekreftelse”, sier han, med henvisning til begreper fra den amerikanske sosiolingvisten Deborah Tannen. 

Mange menn er for eksempel vant til først å avklare rangordningen før de går inn på argumenter. Dette kalles et vertikalt system. En stor del av kvinnene beveger seg derimot i en horisontal struktur, hvor de som innehar rang, heller nedtoner den. 

Statussymboler, som for eksempel en dyr tjenestebil, vises sjelden frem i profesjonelle sammenhenger; bilen blir stående i garasjen. For kvinner er det mye viktigere å demonstrere og opprettholde tilhørighet.

Ifølge Modler er dette en del av problemet. For tilhørigheten opphører i det minste når et medlem av denne på likhet orienterte gruppen skiller seg ut. Hun blir i verste fall straffet for det, ikke direkte eller høyt, men subtilt og stille. 

Og hva egner seg bedre for en lydløs hevn enn et hemmelig valg?

Modler antar at Trump-velgerne også valgte bort en kvinne fordi hun hadde brutt ut av det horisontale systemet. Trump derimot, sier Modler, har dratt nytte av sin særstilling i det vertikale systemet som er forbeholdt menn. Han var stjernen i realityshowet The Apprentice før han ble politiker; folk kjente ham, de hadde vokst opp med ham. 

På denne bisarre måten formidlet han til og med mer tilhørighet enn Harris noen gang kunne ha gjort.

Menn kan oppføre seg dårlig

I tillegg kommer den merkelige forestillingen om at kvinner er utstyrt med større moralsk kompetanse. Og selv om dette også samsvarer med et (innlært) selvbilde hos mange kvinner, skader det dem, i det minste ifølge Modler. Det gjør feil oppførsel fra kvinner enda mer uakseptabelt i andres oppfatning enn det gjør fra menn, og gir en ytterligere grunn til å kritisere kvinner sterkere.

Dette fører til den feilaktige logikken om at menn som Trump i større grad får lov til å oppføre seg dårlig.

Men en annen knapp ressurs har også fremmet konkurransen blant kvinner, nemlig makt. Fordi det hittil kun er få kvinner som har nådd toppen i politikk og næringsliv, blir de som har lykkes ofte motarbeidet av kolleger, kanskje fordi disse selv drømmer om en karriere. 

Omvendt kan det hende at kvinner i ledende posisjoner unnlater å fremme talentfulle kvinner, fordi de ikke ønsker å oppdra konkurrenter, med tankegangen “Det kan bare være én”.

Mange strukturelle årsaker bidrar til at kvinner noen ganger ikke ønsker hverandre godt. Kvinner har møtt de strukturene som er ansvarlige for dette. Er uttalt usolidarisk, destruktiv adferd derfor unnskyldelig? Ingen er for alltid prisgitt sine påvirkninger. Er kvinner dermed medansvarlige for Donald Trumps gjenoppstandelse? 

Ja, i det minste de som stemte på ham eller som ikke stemte i det hele tatt.

– Så lenge kvinner ikke støtter hverandre, ikke snakker godt om hverandre og misunner kollegaens karrieresprang, vil de komme til kort sammenlignet med menn, sier Michelle Müntefering. Politikeren var minister i Utenriksdepartementet og engasjerte seg for å inkludere kvinner sterkere i politikken over hele verden. Av private årsaker ønsker hun ikke å stille til valg for Forbundsdagen neste år.

Müntefering sier at kvinner fortsatt blir oppfattet annerledes, de må bevise seg mer. 

Spesielt de ikke lenger så unge hvite kvinnene i USA så åpenbart ingen grunn til dette. De svarte kvinnene ble skuffet, egentlig til og med forrådt, kanskje satt i fare. En samfunn utformet etter Trumps forestillinger gir dem minst sikkerhet.

Hvem kan utforme et bedre samfunn? Tallene viser også at det først og fremst er de yngre kvinnene – sorte og hvite. 61 prosent av kvinnelige velgere i alderen 18 til 29 stemte på Kamala Harris, betydelig mer enn i andre aldersgrupper. Det kan gi håp til alle som ønsker en annen samfunns- og politisk retning.

Nå står fire år under Donald Trump i veien for denne fremtiden.