Som et svar på økt global uro og handelskrig, la Europakommisjonen i slutten av januar frem en melding om hvordan styrke den europeiske konkurranseevnen. En viktig erkjennelse er at omfanget av lover og regler hemmer den økonomiske utviklingen. Meldingen stadfester et mål om å redusere rapporteringsbyrden for små og mellomstore bedrifter med 35 prosent, og på sikt at 35 prosent-målet skal omfatte administrative byrder i sin helhet.
Forenkling av lover, regler, forskrifter og reduksjon av administrative byrder har vært en målsetting for norske regjeringer i mange år. Det at også EU nå setter dette tydelig på dagsordenen er bra. Vi vet at mye regelverk i Norge har sin opprinnelse i EU. Og blir det mindre som kommer derfra, bør det også bli mindre som kommer fra våre egne myndigheter.
Svakheten ved de norske målsettingene har i alle år vært et ensidig fokus på hva som fjernes, uten å tenke over nye byrder som innføres
Regnskap Norge registrerer for øvrig at EU nå har fått en egen kommissær for forenkling. Den nye, rene Ap-regjeringen har ikke fått en egen forenklingsminister, men vi forventer økt engasjement – ikke minst fra finansminister Stoltenberg, med sin økonomiske forståelse.
Svakheten ved de norske målsettingene har i alle år vært et ensidig fokus på hva som fjernes, uten å tenke over nye byrder som innføres. Fremover er vi nødt til å tenke nettforenkling. Hvis ikke går vinninga opp i spinninga.
Regjeringen har som mål å redusere administrative byrder for næringslivet med 11 milliarder kroner i løpet av inneværende stortingsperiode. For øyeblikket er vi cirka halvveis i mål. Nylig varslet regjeringen utredning av digitalt krav til bokføring og bruk av e-faktura. Beregninger fra Regnskap Norge viser at dette vil spare næringslivet for opp mot 14 milliarder kroner i effektivisering. Og dermed vil regjeringen nå dette målet.
Fremover må det imidlertid jobbes mer målrettet, ikke minst i lys av EUs ambisjoner som Regnskap Norge håper regjeringen velger å følge tett. Ved siden av å begynne å snakke om nettoforenkling, er det noen sentrale prinsipper som må følges:
- Reguleringer må være begrunnet, praktiserbare og bygge opp under tillit til at regelverket virker etter sin hensikt.
- Nye og endrede regler må ha grunnlag i kost/nytte-betraktninger, der konsekvensene for næringslivet blir grundig vurdert og vektlagt.
- Næringsdrivende skal ikke bruke unødvendig tid og ressurser på dokumentasjon og rapportering. Dialog med offentlige myndigheter skal skje digitalt og kun én gang.
Det som kanskje er det viktigste prinsippet er å stille spørsmålet: Hva er problemet, og kan det løses innenfor eksisterende regelverk og/eller informasjon som allerede er innrapportert? Hvis ikke kan regelverket justeres fremfor å lage en ny lov eller forskrift.
Rune Aale-Hansen
Adm. direktør i Regnskap Norge
