– Det kan godt hende at Stortinget trenger lederutvikling, men faren med slike bestillinger er at man ganske fort kan miste gangsynet litt. Det selges inn mange rare konsepter i den delen av konsulentbransjen – og den delen av akademia, for den saks skyld, sier professor Tom Karp ved Institutt for ledelse og organisasjon på Høyskolen Kristiania.

Det kan godt hende at Stortinget trenger lederutvikling, men faren med slike bestillinger er at man ganske fort kan miste gangsynet litt.

Tom Karp, professor Tom Karp ved Høyskolen Kristiania

Professor Karp mener på generelt grunnlag at store kontrakter med konsulentbyråer burde være mer kvalitetssikret for å hindre vagt formulerte bestillinger. Han er en av flere som forsker og underviser i ledelsesfag som mener det er betimelig med et varsku om bruken av generiske og abstrakte konsepter i bransjen. Professor ved Institutt for ledelse og organisasjon på BI, Linda Lai, skrev i begynnelsen av februar en kronikk om det forskere kaller bullshit-spillet. Hun skriver blant annet: 

“Mye tyder på at bullshit brer seg. Ikke minst på områder der det konkurreres om makt og innflytelse, som politikk, ledelse, journalistikk og sosiale medier. Ledere, HR-folk, IT-stab og markedsførere strør stadig om seg med tomme slagord, nye begreper og forkortelser, pakket inn i påstander som gir liten eller ingen mening. Ofte med god støtte av innleide konsulenter. Motstanden er ofte liten.” 

Ledermyter: Professor Tom Karp forteller at det er en hel bransje som har interesse av å fremsnakke ledermyter. Foto: Høyskolen Kristiania

– Skal redusere bruken

Kapital har i den senere tid kunnet avdekke at Stortinget har inngått to rammeavtaler på til sammen over én kvart milliard kroner til hva som kort kan karakteriseres som ledelses- og organisasjonsutvikling. Vi sier “kan” her fordi smørbrødlisten over hva Stortinget faktisk vil, kan fremstå både vag og overlappende. Her følger noen utdrag fra den såkalte oppdragsforståelsen som ble gitt konsulentbyråene da den største rammeavtalen på 200 millioner kroner ble utlyst:  

“Stortingets administrasjon skal utvikle en integrert digitaliseringsstrategi ... . Stortingets administrasjon skal arbeide med prosesstyring/-ledelse, og skal både utvikle en ambisjon på området, samt lage en plan for fremdrift for å møte denne ambisjonen ... . Stortingets administrasjon skal utvikle perspektiv- og langtidsplaner basert på strategier og strategiske utfordringer (det strategiske grunnlaget), slik at nødvendige tiltak/prosjekter og tilhørende risikoer kan håndteres i virksomhetens styringsprosesser ... .” 

Den andre avtalen er på 60 millioner kroner og går mer spesifikt på lederutvikling og coaching av administrasjonen. Her etterspør Stortinget ting som “strategisk kompetanseutvikling”, “kartlegging og analyse av kompetansebehov”, “endringsledelse”, “prosessledelse”, “individuell coaching og veiledning av ledere”, “ledergruppeutvikling” og så videre. 

Etter at Kapital begynte å ettergå disse avtalene, ble det kjent at presidentskapet på Stortinget ikke var informert om pengebruken. Stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap) har rettet kraftig kritikk mot administrasjonen ved direktør Kyrre Grimstad. Han har beskrevet pengebruken som uforsvarlig. Nå har han bedt administrasjonen kutte ned på bruken av konsulenter. 

Presidentskapet har nå fått en grundig gjennomgang av de to rammeavtalene og har nå gitt klare føringer til direktøren om å redusere bruken av konsulenter.

Masud Gharahkhani (Ap), Stortingspresident

– Presidentskapet har nå fått en grundig gjennomgang av de to rammeavtalene og har nå gitt klare føringer til direktøren om å redusere bruken av konsulenter, og å få på plass en strategi for å bygge opp egen kompetanse i administrasjonen, skriver Gharahkhani i en epost.

Stortingets direktør, Kyrre Grimstad, påpeker overfor Kapital at dette dreier seg om en større modernisering av Stortinget, og at beskrivelsene i rammeavtalene ikke må leses som konkrete oppdrag. 

– Når vi har konkrete behov, beskriver våre fagpersoner disse grundig, og det gjøres en minikonkurranse blant deltagerne i rammeavtalen for å sikre at vi velger den beste til hvert oppdrag. Det er altså først i den enkelte bestilling eller avrop at det fremkommer direkte hva oppdraget går ut på, og hvilken kompetanse konsulentene må ha.

– Minikonkurranser : Stortingsdirektør Kyrre Grimstad opplyser at de vil holde minikonkurranser mellom de forskjellige byråene etter hvert som konkrete behov melder seg. Foto: Stortinget

– Fremstår ullent

Forskere som Kapital nå har vært i kontakt med, mener det kan være lurt å kutte ned bruken av abstrakte og generelle begreper i store kontrakter. 

– Her er summene store og bestillingene fremstår ganske ulne. Det er blitt uhorvelig mange teorier om hva lederutvikling skal handle om. Dette er noe mange tjener mye penger på. Men vi ser også at de som bestiller slike tjeneste ikke alltid har kompetanse til å vurdere om det som leveres, faktisk holder mål, sier professor Karp. 

Dette er ikke en observasjon gjort i et vakuum. Professor André Spicer ved Bayes Business School i London har skrevet omfattende om bullshit i næringslivet. Han mener mange av begrepene som brukes i de to rammeavtalene er klassiske vage og tvetydige. Og jo vagere en kontrakt blir, desto flere fallgruver finnes det, ifølge ham. 

– For det første er lederutvikling og tilsvarende begreper ganske vage i utgangspunktet. Slike oppdrag starter ofte med en lang prosess for å finne ut hva klienten egentlig vil ha. En klar fallgruve med slike bestillinger er at de gir konsulentene stort handlingsrom til selv å definere behovet. De kan gjenbruke tidligere leveranser, og de kan lett selge inn mer. Og, jo vagere begrepene i kontrakten er, desto vanskeligere blir det å måle suksess. Dette gjelder spesielt innen ledelsesfaget. 

Konseptentreprenører: André Spicer ved Bayes Business School i London forteller at "bullshit" i organisasjonslivet gjerne blir hjulpet frem av såkalte konseptentreprenører. Foto: Privat

En klar fallgruve med slike bestillinger er at det gir et stort handlingsrom til konsulentene hvor de kan definere behovet.

André Spicer, professor Bayes Business School i London

Stortingsdirektøren avviser at det er noen fare for at konsulentene får definere Stortingets behov: 

– Det er selvsagt ikke slik at konsulentene gis rom til å definere våre behov. Det skjer i våre kompetente fagmiljøer. Vi har streng styring på hvilke konkrete bestillinger vi gjør på rammeavtalene, og dette skjer alltid innenfor administrasjonens budsjett og fullmakter.

Kritisk til "ledelsesindustrien" 

Spicer har blant annet skrevet boken Business Bullshit og står bak forskningsartikler som Playing the Bullshit Game: How Empty and Misleading Communication Takes Over Organizations. Han forsker på hvordan det han kaller bullshit-kulturer har fått vokse frem, godt hjulpet av det han beskriver som konseptentreprenører. Og ifølge ham finner man mange av denne typen entreprenører i konsulentbransjen.

– Bransjen for ledelseskonsulenter har en spesiell forretningsmodell. Konsulenter kan absolutt gjøre en viktig jobb, særlig i situasjoner der målene er tydelig definert. Faren er at dette ofte ikke skjer. Mange konsulenter er opplært i et svakt fundert vitenskapelig rammeverk. Vi ser også ofte at de bruker teorier som tidligere var populære, men som senere er blitt tilbakevist. Det er forsket på effekten av ledelseskonsulenter i selskaper på Global 500-listen, og konklusjonen var at de hadde nærmest ingen målbar effekt.

Professor Karp forteller at det i dag har vokst frem en ledelsesindustri som holder liv i myten om at vi trenger ledere med stort handlingsrom og makt.

– En sentral del av denne industrien er ledelseskonsulentene. Her finner du en rekke mennesker med en klar interesse av å fremsnakke ledelse. Når en hel bransje tjener store summer på å formidle disse budskapene, er det viktig å ha et kritisk blikk på resultatene.

En sentral del av denne industrien er ledelseskonsulentene. Her finner du en masse mennesker som har interesse av å fremsnakke ledelse.

Tom Karp

Noe av skylden for dette fenomenet legger han på sin egen stand:

– I dag ser vi at mange praktiserer en slags storhetsfortelling om hva ledelse skal være, men i realiteten har vi å gjøre med en konstruksjon som er temmelig iffy. Gode ledere er viktige, men denne lederismen har utviklet seg til en ideologi som det ikke lenger stilles spørsmål ved. Et av de viktigste korrektivene til en slik virkelighetsforståelse burde vært akademia, men vi er egentlig den store synderen. Store deler av akademia lever av å selge denne fortellingen.

BI-professor Lai, som selv er en del av lederutdanningsindustrien, har ikke ønsket å kommentere Kapitals artikler. I en kronikk adresserte hun imidlertid hvordan bullshit svekker grunnlaget for en effektiv organisasjon:

«Et åpenbart sted å starte er å eliminere alle møter, prosjekter og komiteer som ikke har et tydelig og faktabasert formål, men som derimot kan være tegn på en ineffektiv bullshit-kultur. Både ledere og medarbeidere bør dessuten sette spørsmålstegn ved alle forslag til slagord, verdier eller visjoner som er selvfølgelige, tomme eller komplett meningsløse,» konkluderte hun.

Dårlige erfaringer

Stortinget har for øvrig hatt dårlige erfaringer med å bruke konsulenter tidligere. I 2018 måtte stortingspresident Olemic Thommessen gå av etter at det ble kjent at Stortingets byggeprosjekt i Prinsens gate hadde økt fra en kostnadsramme på 70 millioner kroner i 2011 til 2,3 milliarder kroner.

Stortingets byggefadese førte til en omfattende oppvaskrunde. Stortingsdirektør Ida Børresen forlot sin stilling bare måneder før hun skulle gå av med pensjon, men hun gjorde det på en måte som også innskrenket stortingspresidentens ansvarsområde. I en pressemelding tok hun selvkritikk for at hun ikke hadde informert presidentskapet om den alvorlige situasjonen.

Både Thommessen og Børresen rettet imidlertid skarp kritikk mot konsulentselskapet Multiconsult, som var leid inn for å håndtere prosessen. Saken endte til slutt i retten, og i 2019 inngikk partene et forlik hvor Multiconsult dels gav et prisavslag på sitt honorar i prosjektet, dels betalte en erstatning til Stortinget på til sammen 55 millioner kroner.

Selv om sakene Kapital her omtaler og byggesaken er forskjellige i formål og i hvilken type konsulenter som var involvert, viste byggesaken med tydelighet at stortingspresidenten kan holdes ansvarlig for hva administrasjonen på Stortinget foretar seg. I den sammenheng kan han sammenlignes med en styreleder, et ansvar han nå tar. 

– Vi har gitt klare føringer til direktøren om at alle nye, store rammeavtaler skal behandles av presidentskapet, poengterer Gharahkhani overfor Kapital.   

Vi har gitt klare føringer til direktøren om at alle nye, store rammeavtaler skal behandles av presidentskapet.

Masud Gharahkhani (Ap), Stortingspresident