Norske selskaper står foran betydelige utfordringer i kjølvannet av Trumps handelskrig, advarer tolleksperter fra PwC.
På et frokostseminar i regi av selskapet i forrige uke ble næringslivets aktører oppfordret til å kartlegge egne tollverdier, opprinnelsesregler og alternativer i globale forsyningskjeder.
– Tollverdien er grunnlaget for den prosentsatsen toll beregnes etter. Setter du denne for høyt, betaler du mer enn nødvendig. Setter du den for lavt, risikerer du tilleggstoll som sanksjon, forklarer Espen Qvist, partner og leder for forretningsområdet internasjonal merverdiavgift i PwC Norge.
Han forklarer at det derfor er viktig at verdien settes nøyaktig – hverken for høy eller for lav overfor Finansavisen.
Ulik tollpraksis
I USA kan selskaper som oppfyller vilkårene, benytte seg av «første salgs-prinsippet», der tollverdien baseres på det tidligste salget i kjeden. Det innebærer at hvis et produksjonsselskap i Asia selger til et mellomledd i Norge, kan denne første transaksjonen bli grunnlaget for tollen når varen importeres til USA.
I motsetning til USA benytter Norge og EU det såkalte «siste salgs-prinsippet», hvor tollverdien settes ut fra salget til sluttkunden.
– Det kan bety høyere tollverdi, sier direktør og tollrådgiver Kjetil Øpstad i PwC.
– Hvis du har et produksjonsselskap i Asia, et norsk konsernselskap som mellomledd, og en amerikansk kunde – da er det vanlig i EU å bruke sluttprisen i verdikjeden. Men i USA kan man, hvis vilkårene er oppfylt, bruke det første salget som grunnlag, sier Øpstad.
– Er dette relevant for mange norske selskaper?
– Ja, flere vurderer det. Men det passer ikke alle. Det avhenger av strukturen i selskapet og om man oppfyller vilkårene, sier Qvist og legger til at dette bare er blitt mer aktuelt under Trump.
Men løsningen passer ikke for alle. Qvist understreker at konsernstrukturer må vurderes nøye, og at tjenesteytelser knyttet til varens utvikling ofte feilaktig faktureres separat.
– Hvis du har utviklingskostnader som en innsatsfaktor i varen, må disse legges til i tollverdien, påpeker han.
– Hva gjør norske bedrifter feil som oftest?
– Det er vanskelig å generalisere, men i konserntransaksjoner ser vi ofte at man fakturerer varer og tjenester hver for seg. Hvis noen tjenester er knyttet til varen, burde disse inkluderes i tollverdien, sier Qvist.
Det er ikke toll på tjenester, men hvis tjenesten er en del av utviklingen av varen, kan den likevel inngå i tollverdien.
Vurderer å flytte produksjon
Alle de ulike tollreglene og -satsene gjør at flere norske produsenter vurderer nå å flytte deler av produksjonen hjem eller til tredjeland for å sikre norsk opprinnelse og lavere toll.
– Det er en enorm operasjon å flytte produksjon, men incentivet øker når kinesiske varer belastes med tollsatser på opptil 145 prosent, sier Qvist.
Perioden med svært lave tollsatser kan være forbiEspen Qvist, PwC
Ifølge Øpstad rammes små og mellomstore bedrifter spesielt hardt, ettersom de har færre ressurser og strategiske alternativer enn større konsern.
– Små selskaper har ofte færre alternativer. Noen må vurdere å trekke seg ut av USA og heller satse på andre markeder som EU, Sør-Amerika eller Asia, sier han og legger til at han kjenner til flere selskaper som har måttet snu seg mot andre markeder.
– Tror du disse tollendringene vil vedvare, selv etter Trump?
– Det er mulig. Det kan være en forhandlingsstrategi fra Trump. Men om dette blir en varig endring, gjenstår å se, sier Øpstad.
– Perioden med svært lave tollsatser kan være forbi, men vi tror det kan bli mer balanse framover, legger Qvist til.
Han presiserer at det i dag ikke finnes noen frihandelsavtale mellom Norge og USA, men at mer akseptable tollsatser kan bli fremforhandlet.
– En full handelsavtale virker lite sannsynlig, men justeringer er mulig, sier han.
