Våren i år skulle bli deilig. Utepils og italiensk is på helgetur.
Vel, det blir nok kaldt. Ikke akkurat i været eller i pilsglasset.
Nei kulden du kjenner er vann, og den helles nedover ryggen din av virusfrykt fra Kina.
Farvel sosialt liv og drinker i solen, hei hjemmesommer.
Våren går til å ha hjemmekontor og se på alt du ikke har fått gjort, og påsken til å kartlegge alle manglene på hytta, fritt etter hukommelsen.
For når barna uansett er stengt inne hjemme, sammen med deg, så er det på tide å sette i gang. Hvem trenger håndverkere som aldri kommer, når du har gratis arbeidskraft boende i huset.
Russetiden er avlyst, det er på tide å sette rastløs ungdom til arbeid. Det er selvsagt kjedelig å være ung og ha brukt titusenvis av kroner på laber popmusikk, for å kalle dine medelever for feite horer, men ingenting kurerer skuffelsen over en brast russetid som å gråte mens du skjærer med motorsag.
Kanskje kommer poden inn på jus likevel, når han får tatt eksamen fremfor å rulle med gutta du febrilsk forsøkte å få ham ut av vennegruppe med for ti år siden.
Endelig skal du få den familiebondingen du har forledet deg selv til å tro at du hadde. Frem med termos, brunost og arbeidsskjorte. Alle utsatte drømmer skal realiseres i 2020.
For det er allerede veletablert at våren er tid for prosjekt. Men på grunn av isolasjon hjemme, hjemmekontor og frykt for snufsete folkemengder vil det i år bli enda mer tid til å gå hjemme og kartlegge alt som er galt.
Og i år er det lite unnskyldninger. Før du rekker å slå til på billige ferieturer i en snarlig fremtid uten smitte, har enten din indre demon, eller den du bor med, bestemt seg for at tiden er inne for å ta tak i alt her i livet det er ikke er tatt tak i fra før.
Nå skal det etterisoleres, bygges tilbygg og garasje og planlegge rydding av ny vei til hytta.
Men først skal det lempes, bæres, klippes, rakes og kastes. Deretter feies. Alltid feie. Men der det vanligvis ville vært slutt, og med en klapp på egen skulder klar bane til nærmeste utepils, bærer veien nå til nærmeste byggevaresjappe. Med trygg avstand til din neste, skal du bestille maling, bære lister og kjøpe fug.
Endelig skal alt gjøres ferdig. Alt som er utsatt, stuet vekk og ryddet bort, i påvente av tid og mulighet. Nå er den her. Nå skal møbler beises, takrenner skal ikke bare renses, de skal byttes, og i år er året du skal få tatt det store løftet på båten,fremfor å bare kline på litt bunnstoff.
Alt høres deilig ut. Og muligens får du det til.
Men barna du trodde skulle hjelpe, de er allerede fortapt i en mobiltelefon. Eller du bare innser hvor utrolig dårlig arbeidskraft en sur 15-åring egentlig er, og setter dem til å grave et hull på andre siden av tomten for å slippe å høre mer klaging.
Og din bedre halvdel, som var primus motor? Garnkrise hos svigermor. Løst på skype fra kjøkkenbenken.
Og der står du. Med alt verktøyet spredd rundt i huset, mens alt rotet som var inni garasjen nå står utenfor.
Det blir visst utepils likevel. På terrassen hjemme. Så får skilsmisse- og babyboom vente til 2021.
Det er iallefall en trøst i at det blir lite fellesdugnader å skulke i år. Og til neste år kan det hende du møter frivillig.