<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Kjøp
+ mer
HOVEDATTRAKSJONEN: Forfatter Morten Ole Mørch har skrevet nær 600 sider om arkitekten bak blant annet Oslo rådhus, Magnus Poulsson. Foto: Nicolai Giil

Arkitekten bak Oslo rådhus får egen bok

Over 600 sider utbroderer forfatter Morten Ole Mørch om arkitekten som tegnet flere av Oslos mest profilerte bygg, Magnus Poulsson. 

Publisert 16. des. 2021 kl. 18.56
Lesetid: 4 minutter
Artikkellengde er 840 ord

– Under min oppvekst på Frogner pekte alltid min mor og far ut arkitektene bak forskjellige hus. «Denne gjorde Arnstein Arneberg» og «dette tegnet Magnus Poulsson».

I voksen alder har forfatter og forlegger Morten Ole Mørch skrevet bok om begge – for de fleste kjent som arkitektene bak Oslo rådhus. Først om Arneberg (1882-1961). Og altså nå om Poulsson (1881-1958), som i første halvdel av 1900-tallet antageligvis var landets mest kjente arkitekt. De siste årene har Mørch arbeidet med et svært kompendium, dokumenterende om denne produktive arkitekten fra Drammen. Boken er på nær 600 sider. Med 970 illustrasjoner. Døpt: Magnus Poulsson: Mennesket og hans krets, arkitekten og hans verk.

OSLO, 1956: Arkitekt Magnus Poulsson (1881-1958) på sitt kontor i Øvre Volds gate. Foto: NTB

Magnus Poulsson (1881-1958)

  • Norsk arkitekt fra Drammen.
  • I første halvdel av 1900-tallet var han antagelig Norges mest kjente arkitekt. 
  • Tegnet alt fra trehus, villaer og hoteller til store kommunale bygg og kirker. 
  • Sammen med Arnstein Arneberg tegnet han Oslo rådhus. Også kjent for blant annet Drammen rådhus, KNA-hotellet, Telegrafbygningen og Lille Tøien hageby.
  • Utnevnt til kommandør av St. Olavs orden i 1950.
Magnus Poulsson: Mennesket og hans krets, arkitekten og hans verk

En arkivskapelse

Poulsson stod for flere av Oslos kjente bygg, ikke bare rådhuset. Hans portefølje kan vise til blant annet KNA-hotellet, Lille Tøien hageby, Fram-gården i Bygdøy Allé 4 og Telegrafbygningen. Mellom Mørchs permer skal en kunne finne de fleste. Det har tatt tid å fotografere hundrevis av bygg og boliger. Intervjue huseiere. Fomle rundt i gamle arkiver. Studere tegninger på papir. På kryss og tvers av landet. Samt å prate med hovedpersonens etterkommere. 

– Det var hans familie som først sådde idéen. I anledning min bok om Arneberg holdt jeg et foredrag på Bogstad gård. Der var Poulssons barnebarn blant publikum. Da jeg var ferdig kom hun bort til meg og spurte «når kommer så boken om Magnus Poulsson?» forteller Mørch. 

– Senere fikk jeg også direkte spørsmål fra familien gjennom tidligere sjef på Arkitekturmuseet, hvor det ble formidlet at de gjerne ville jeg skulle lage en bok. 

HALVE JOBBEN: Arneberg og Poulsson samarbeidet om Oslo rådhus. Førstnevnte stod for sjøsiden. Poulsson tegnet siden mot Fridtjof Nansens plass. Til tross for arbeidsfordelingen skulle en ikke ved første øyekast tro at det var to forskjellige arkitekter. – Bygget har absolutt en helhet, sier Mørch. Foto: Nicolai Giil

Det sa han ja til. Og bok ble det altså. 

– Arbeidet har vært enklere enn da jeg skrev om Arneberg. Siden den gang er informasjon, som arkiver, blitt mer tilgjengelige på internett. Huseiere har også vært svært vennlig innstilt, sier forfatteren. 

Selv var Mørch på 70-tallet redaktør i Grøndahl & Søn, før han gikk inn i familiebedriften innen handel og eiendom. I 2006 startet han forlaget Bastion, som senere ble solgt til Strawberry Publishing. Boken om Magnus Poulsson blir utgitt på Mørchs eget lille forlag, Ad Notam, som spesialiserer seg på kulturhistorie. Dette er hans femte utgivelse som forfatter. 

Arkitekten og hans verker

BAK BOKEN: Forfatter og forlegger Morten Ole Mørch har tidligere skrevet og utgitt en rekke bøker om arkitektur og byhistorie. Han startet Bastion forlag, som senere solgt til Strawberry Publishing. Praktboken om Magnus Poulsson utgir han nå på sitt eget lille forlag som spesialiserer seg på kulturhistorie: Ad Notam. Egentlig er Mørch utdannet siviløkonom ved St. Gallen i Sveits, men sier «jeg kunne like så godt tenke meg å ha blitt arkitekt». Foto: Nicolai Giil

Magnus Poulsson: Mennesket og hans krets, arkitekten og hans verk dekker, som tittelen sier, det meste om det meste rundt Poulsson. Arkitekten startet sine studier ved Den kongelige Tegneskole i Kristiania, før han fortsatte i Stockholm. Egen praksis startet han tilbake i Kristiania i 1909. 

– Hans første profilerte prosjekt var arbeiderboliger på Rjukan for Norsk Hydro. Det var stort sett laftede små eneboliger, men også noen leilighetsbygg. Etterpå tok det av. 

– Stilen hans varierte over tid. Den startet som nybarokk. Langt senere påvirket av funksjonalismen. Men hele tiden med et visst nasjonalromantisk preg, sier Mørch om arkitekten som i sin tid fikk mye plass i pressen for sine uttalelser og arbeider. 

« Min kone var nok fornøyd da jeg var ferdig med boken. Hun ble etter vært noe lei av at jeg ofte kjørte omveier for å fotografere hus til den samtidig som vi var på ferie »
Morten Ole Mørch

Poulssons kombinasjoner av moderne og tradisjonsrikt er kanskje den største karakteristikken, samt et ønske om en ny «norsk» arkitektur. Boken går kronologisk gjennom hele hans virke, spekket med anekdoter og fakta. Ikke bare er det en innholdsrik biografi, men også et oppslagsverk om brorparten av prosjektene – både dem som ble bygget og dem som ikke kom til mer enn tegninger. De er sortert etter villaer, sosial boligbygging, boliggårder, sommerhus ved sjøen, jakt- og fjellhytter, gårdsbruk og kontor-, restaurant-, skole, rådhus og kirkebygg. Det hele over en periode som strekker seg fra 1910 til 1956.

– Min kone var nok fornøyd da jeg var ferdig med boken. Hun ble etter vært noe lei av at jeg ofte kjørte omveier for å fotografere hus til den samtidig som vi var på ferie, forteller Mørch lattermildt. 

Foto: Nicolai Giil