Lunsjguiden: Hvor maten er god, men baren er best

Long & Short

I Warszawa er det en pub som kanskje kan defineres som en drøm. I alle fall for en del menn (og kvinner) med sans for brunt brennevin, hjemmelaget øl, James Bond og Pink Floyd.

Det høres utenkelig ut, men et sted i den polske hovedstaden er det altså et vannhull hentet ut av en amerikansk film. Det er mørke tepper, treverk så vidt brunere enn husets brennevin, fantastisk hjemmelaget øl på tapp og det er lov til å røyke sigarer inne. 

Du går ikke på bar for å spise salat. Eller, hvorfor ikke? Foto: Iván Kverme

For ikke å snakke om at musikken ofte er Pink Floyd, og det alltid står en James Bond-film på TV-ene i baren.

Et slikt sted finnes ikke i Norge. Det ville vært absurd.

Les også

Lunsjguiden: Gunnars Generasjonsbar

Youngstorgets nye yndling byr på upretensiøs og digg mat fra frokost til kvelds. 

Men det finnes en bar på Oslos vestkant som blir et slags tilsvarende norsk substitutt. En virkelighetens utgave av den drømmeaktige baren i Polen.

Forest & Brown.

Har du vært der, vet du hva det handler om, men har du ikke er det vel på tide. Vel, det er ikke mange gode grunner til å dra til Oslos vestkant på kveldstid, om du ikke er ute etter å kjede deg selv til døde, eller forsøke å finne ut hva slags boblejakke kidsa og finansbransjens ekskoner nå går i. 

Om ikke du tenker på denne baren da.

Barkulturen i Norge er ofte mer preget av nedslitte brune kneiper, eller utesteder hvor det handler om mest mulig kompliserte drinkoppskrifter, tatoverte armer og musikk som er funnet i dypet på en tysk soundcloud-konto for single songwritere med håp om å møte noen like needy og selvsentrerte som dem selv.

Et av de hyggeligere stedene å vente på en øl. Foto: Iván Kverme

Og så er det Forest & Brown da. Innredet slik enhver mann hadde innredet kjelleren sin, om han fikk lov å bestemme selv. Brunt treverk, skinn og bokhyller fylt med tunge bøker som for alt du vet er belgiske matoppskrifter fra 60-tallet. 

Les også

Lunsjguiden: Snubler i trappen

Alt ligger til rette for en lunsjopplevelse utenom det vanlige i en glassoverbygget trapp med utsikt mot Kontraskjæret og Aker Brygge. Dessverre svikter både tempo og kunnskap på Glasshuset Oslo.

De skal ikke åpnes, de er der for å se tøffe ut.

Men hvordan er egentlig bespisningen på et sted som dette? Det er mye mat i øl, som vismannen sa, men er maten noe tess på et ølsted, de dagene du lengter etter mer enn peanøtter for å bygge magen for en kveld med preik?

Fårikål eller ikke? 

Short & Long trekker inn fra regnværet på en torsdag for å finne det ut. Allerede er det et par gjester på plass, og bartenderen ønsker velkommen som om vi er gamle kjente. Musikken i dag er ikke Pink Floyd, men derimot Neil Young og Harvest Moon som setter stemningen.

Menyen er ikke lang, men det er noe for alle. Til og med fårikål tilbys det denne uken.

Short lander på noe lettere og velger seg en kyllingsalat. Long safer med en Pizza Parma. Det skal ta et knapt kvarter før maten kommer på bordet. Det er over hodet ikke skuffende det som ankommer.

Longs pizza kommer varm og tiltalende.

Fredag før stormen setter inn, både i direkte og overført betydning. Foto: Iván Kverme

– Parmaskinke på pizza var en god idé da retten ble oppfunnet, og det er en god idé i dag. Selv når pizza ikke er fantastisk, er det godt, kontemplerer han. For slik er det hos Forest & Brown. Det er godt, men ikke helt på høyde med de beste i Oslo. Hos dem som utelukkende driver med pizza. Men kanskje det er greit?

Les også

Lunsjguiden: Vellykket flyttesjau

Bølgen og Moi Briskeby begynte å bli litt frynsete. 850 meter var det som skulle til før Bølgen og Moi Gimle fremstår som noe langt bedre.

– Dette er en solid pizza med riktig stekt bunn, tomatsaus med fin og spiss smak, og den er slettes ikke for rennende. Dette er en pizza du kan spises igjen, men du legger ikke ut på en reise fra andre kommuner for å spise pizza her, sier Long.

Salatbar

Salaten til Short er en overraskelse. Det er forskjell på salatbar, og bar i en salat. Men her fungerer det. Det grillede kyllingbrystet er mørere enn ledervervet til Trine Skei Grande, og baconet er sprøere enn kommentarfeltet under enhver bompengesak. Kombinert med en frisk salat og passe mengde pesto, er det en vinner før man skal fylle på med øl og siste nytt om gamle venner. Det ristede brødet som følger med, leder tankene til toast servert på britiske bed & breakfast-restauranter.

– Dette er ikke noen Michelin-rett, men det er en god salat. Jeg kommer heller ikke til å trekke på tvers av postkoder for å finne den, men den er tilfredsstillende. Og det smaker godt med en øl til, sier han og heller en slurk av Peronien ned i løgnhalsen.

Tar den bar

Konklusjonen er at maten er god -  for en bar å være. Så blir spørsmålet: Har Forest & Brown Oslos beste bartender? Hvem vet? Hverken Short eller Long har noensinne bestilt en coctail der. Det kan godt tenkes, men det er over hodet ikke derfor du kommer. 

Utvalget av brunt brennevin er derimot godt. Og det er et usedvanlig hyggelig sted å henge i baren mens man ser noen andre tappe en kald øl på et høyt glass. Det finnes antageligvis andre steder som gjør mer kompliserte ting med mye mer kompliserte ingredienser. 

Godt med noe lett i kroppen, fremfor å drikke lunsjen. Foto: Iván Kverme

Men dette er er hjem borte fra hjemme. Forrest & Brown er baren du trenger. Ditt lokale Cheers, om det skal snakkes om drømmebarer og konstruerte konsepter. Det er bare en ekte bar.

Og de har maten du trenger for å kunne bli en stund og.