<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
SENTRAL LUNSJ: Brasserie France ligger i Øvre Slottsgate, like bak Stortinget.  Foto: Eivind Yggeseth

Fransk slager

Brasserie France fyller 30 år i år, og byr fortsatt på solid, fransk tradisjonsmat i sjarmerende lokaler i Oslo sentrum.

Category iconLunsjguiden
    Publisert 19:39 27. aug. 2021
    Lesetid: 4 minutter

    Tidligere i sommer har lunsjduoen testet en rekke nye steder, hvorav mange av dem har scoret svært bra. Holzweiler Platz, MuMa og Pillefyken fikk skryt og ros av lunsjkameratene.

    – Håper nykommerne greier å holde nivået oppe, sier Short i det de to spaserer til en slags hjørnestein i Oslos restaurantscene, Brasserie France.

    Brasserie France har historie tilbake til 1991 og har adresse rett bak Stortinget, i Øvre Slottsgate.

    Brasserie France 

    Brasserie France serverer solid, fransk tradisjonsmat. Servicen er god. Prisene er ikke blant de laveste, men ellers er totalpakken på et jevnt og høyt nivå. Fortsatt en hjørnestein i Oslo sentrum.

    • Sted: Øvre Slottsgate 16, 0157 Oslo.
    • Tid før maten kom: 16 minutter.
    • Pris lunsjretter: 135 til 385 kroner.
    • Besøkt: 25. august, 2021.
    • Terningkast: 5.

    – Bespisning for slitne shoppere og de med fascinasjon for fransk tradisjon.

    På brosteinsgaten utenfor restaurantlokalet står det mange små utebord med hvite duker og store, vinrøde markiser gir skygge over deler av uteserveringen.

    Franske fristelser

    Eksteriøret – for ikke å nevne navnet – later det være liten tvil hva slags mat som lages på kjøkkenet. Brasserie France står skrevet med gullfarget tekst på fasaden og markisene. Og menyen består av tradisjonelle, franske retter. Løksuppe, dampede blåskjell, snegler og salat med chevre er blant klassikerne på menyen. 

    ERKEFRANSK: Menyen består av et stort utvalg med typiske franske retter, for eksempel løksuppe, blåskjell, entrecote og østers. Foto: Eivind Yggeseth

    Lunsjduoen blir vist et lite bord med rottingstoler på uteserveringen. Paris henger plutselig i Oslo-luften. Servitørene snakker vekselvis fransk og norsk, litt avhengig av hvem man har med å gjøre.

    – Jeg er nok over gjennomsnittlig glad i fransk mat, så jeg blir fristet av nesten alt på menyen, sier Long i det hun leser over valgmulighetene.

    En oppmerksom servitør spør raskt om de to ønsker noe å drikke. Like etter bestiller de i tillegg hver sin forrett.

    – Nok en gang har frokosten gått meg hus forbi, sier Short.

    Long går for et halvt dusin hvitløksgratinerte snegler og champignon. Short på sin side velger dagens – og ukens – forrett, bestående av skinke i gelé, med persille, bakte persillerøtter, persillerotkrem og sort Périgord-trøffel.

    – Fortreffelig, sier Short etter at forretten er på bordet etter rundt 10 minutter.

    Persillen er sprø, med en spennende smak. Skinken er smakfull. Med grønn garnityr ser retten svært delikat ut.

    – Noe ganske annet enn piknikskinke, for å si det sånn, fortsetter Short. 

    Long er like fornøyd med sin første rett.

    VELSMAKENDE FORRETT: Skinken i gelé ble servert med persille, bakte persillerøtter, persillerotkrem og sort Périgord-trøffel. Foto: Eivind Yggeseth

    – Sneglene er glovarme, som betyr at de kommer rett ut av ovnen. Hvitløkssausen er smaksrik, sneglene er saftige og har perfekt konsistens. Nesten som å være i Frankrike.

    De to nipper til rabarbrasaft fra Askim frukt- og bærpresseri, mens de ser seg rundt på nabobordene.

    Ekte, fransk bearnaise

    På nabobordet sitter to unge karer med fargerike piqueskjorter og diskuterer hvordan de skal finne jurister å bli kjæreste med. På flere andre bord sitter enslige personer og tar seg en enkel lunsj. På innsiden av glassvinduene kan lunsjduoen skimte en større forretningslunsj blant menn i dress, og to eldre kvinner som inntar hver sin salat.

    – Det er noe fint med et sted som tiltrekker seg så forskjellige typer mennesker, i forskjellige ærender. Alle har samme mål; å få i seg god mat og drikke, sier Long. 

    JUBILEUM: Brasserie France åpnet dørene for første gang i 1991. Foto: Eivind Yggeseth

    Short bestilte en såkalt steak haché, med aspargesbønner, løk, tomat, bearnaise og pommes frites. Long gikk for en klassisk entrecote, med det samme tilbehøret. Det tar noenlunde lenger tid å få hovedretten enn forretten, men lunsjkameratene føler seg likevel godt ivaretatt.

    – Det gjør ingenting å sitte på utstilling her. Hakket mer sofistikert enn visse steder langs Karl Johan.

    Bearnaisen blir servert i et lite, skinnende sausenebb. Pommes fritesen kommer på et eget fat, og to kjøttstykker er pent plassert på hver sin tallerken.

    – Kjøttstykket er supermørt, sausen er rågod og løkkompotten gir en perfekt sødme, sier Long. 

    – Det samme gjelder min. Riktig konsistens. Det er rart noen mener steak hache egentlig bare er en burgerkjøttbit, da må man bare sende dem til Brasserie France, sier Short.

    – Det eneste minuset for min del er potetene. Pommes fritesen er for tørr og kjedelig, legger Long til, og Short sier seg noe enig.

    Søt avslutning

    – Orker vi dessert? spør Long i det de legger bestikket i ferdigstilling.

    Short ser at nabobordet har gått for petits fours og lar seg friste. De to går for desserten på deling; to makroner, to sjokoladetrøfler og en femte konfekt. 

    LUNSJSERVERING: Den franske restauranten byr på lunsj fra tirsdag til lørdag. Foto: Eivind Yggeseth

    – Makronen er saftig og fersk, sier Long.

    – Og sjokoladetrøflene smelter på tungen, legger Short til.

    Lunsjduoen lener seg tilbake i stolene og drikker opp hver sin kaffekopp.

    – Dette må være et av de aller beste spisestedene i området. Jeg er glad det finnes et hjemmekoselig sted som dette, som en motsetning til alle kjederestaurantene og upersonlige turistfellene, sier Long.