<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
+ mer
MANO: Håndlagd, napolitansk pizza med fire kanter er Mano Pizzas konsept.  Foto: Iván Kverme

Pizza-utfordrer på Frogner

Stavanger-kjeden Mano Pizza har åpnet i Oslo, og byr på rimelige, saftige og smaksrike varianter – servert metervis.

Publisert 5. nov. 2021 kl. 18.25
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 661 ord

Langs 12-trikken i Frognerveien i Oslo ligger et nyoppusset og unektelig rosa restaurantlokale. Her holder den Stavanger-ættede kjeden Mano Pizza til. Den første restauranten åpnet i hjembyen i 2019. Den neste poppet opp i Oslo i april, og om kort tid åpner enda en restaurant på Grünerløkka.

Manos byr på én ting: napolitansk pizza.

Mano Pizza

 

Mano Pizza byr på firkantet, napolitansk pizza. Gode smaker til fine priser frister til gjentagelse.

Sted: Frognerveien 2, 0257 Oslo.

Tid før maten kom: 7 minutter.

Pris lunsjretter: 109 til 169 kroner.

Besøkt: 28. oktober, 2021.

Terningkast: 4.

«Pizza er håndverk»

Pizzaene til Mano er firkantede i formen og selges metervis, om gjestene er mange nok.

Restauranten har populæradresse rett ved Champagneria. Lokalet er friskt. Både disken og brystpanelet på veggene er malt i en sterk rosafarge. I det ene vinduet henger et lysende neonskilt med Manos logo, bestående av en hånd, som skal spille på det italienske ordet mano, hvilket betyr nettopp det. Som de selv poengterer på sine nettsider: «pizza er håndverk».

Long og Short slår seg ned på to moderne trestoler midt i restauranten. En trivelig servitør kommer bortom med menyen i fysisk form, to vannglass og en karaffel. Men selve bestillingen må gjøres via QR-kode.

– Før jeg begynner å lese må jeg si at menyen er kul i estetikken. Jeg liker den grafiske profilen her. Det samme gjelder pizzaeskene som er dekorativt stablet over disken, uten en stereotypisk italiensk kokk med bart og høy kokkelue, sier Short.

Manos meny består av et utvalg pizzaer, som quattro formaggi, parma og pepperoni, og noen antipasti-retter som capresesalat.

FRISKT: Lunsjduoen synes lokalene er fine, men savner litt mer personlig service. Foto: Iván Kverme

Long går for en pizza ved navnet Diavola, mens Short velger en utgave med Bresaola og bøffelmozzarella.

– Få ting er bedre enn italiensk, lufttørket og modnet biffilet, poengterer Short og fryder seg ved tanken.

En halvmeter med pizza

Servitøren kommer raskt tilbake med to pizzaer, formet som en halvmeters planke. Pizzaene blir servert på et felles metallbrett. Lunsjkameratene hiver innpå.

Longs pizza kom med pepperoni, Nduja, mozzarella, basilikum, chili og tomatsaus av san marzano-tomater.

Foto: Iván Kverme

– Osten er rågod, og jeg er glad de ikke har spart på mengden. Pepperonien er også veldig smaksrik, og tomatsausen er ordentlig god, sier Long fornøyd etter noen biter av den rykende ferske pizzaen.

– Jeg liker dette godt. Deilig mozzarella. Og den italienske skinken er helmaks. Bunnen er både krisp og luftig.

– For min del kunne bunnen gjerne vært enda litt tynnere, men den smaker absolutt godt, legger Long til.

– Personlig blir jeg hverken overveldet eller overrasket av smaken, men solide greier og porsjonene er passe, sier Long og sipper til en boks San Pellegrino.

Begge valgte pizzaer på 0,25 meter.

Ikke for ungdommelig

Bortsett fra lunsjkameratene er det relativt få andre kunder i lokalene. En venninnegjeng har slått seg ned i den ene delen av lokalet. Og stadig kommer det folk som henter takeaway-pizza ved inngangen.

Foto: Iván Kverme

– Fine, casual lokaler. Det er ikke for ungdommelig. Men inkluderende.

Manos meny har også et rikt utvalg av iskrem som desserter. Lunsjduoen lar seg friste, og begge bestiller hver sin Salty Surprise av iskremmerket Evas datter, en smak av salt karamell. Raskt kommer servitøren med to pappbeger med is.

– Litt kjipt å få det servert sånn på et sted man kan sitte ned og bestille bord, selv om det kanskje er greit for de som kjører takeaway. Det hadde hevet inntrykket å få isen i ordentlig servise, sier Short.

– Isen i seg selv er forøvrig ganske god, men heller ikke helt i toppsjiktet, sier Long.

– For å være helt ærlig tror jeg de med enkelhet kunne hevet restaurant-inntrykket her, med litt mer personlig service. Prisene er jo fine, fortsetter Short.

ROSA ER FARGEN: Manos signaturfarge pryder alt fra menyen til brystpanelet og pizzaeskene. Foto: Iván Kverme