<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Kjøp
+ mer
SLITESTERKT: Swedish Stockings satser på strømper av fiber som skal tåle mer enn vanlige strømpebukser. Foto: Agnes Strand

Satser på strømper som holder

Åtte milliarder strømpebukser blir visstnok kjøpt og kastet etter en håndfull ganger hvert år. Swedish Stockings satser på strømper som holder.

Publisert 10. mars 2022 kl. 21.33
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 713 ord

Ingenting er som et par tynne, lekre strømpebukser til antrekket. Dessverre er en skarp tånegl eller tørr hæl alt som skal til for at det tynne materialet revner.

Swedish Stockings lanserer nå en resirkulert strømpebukse som skal tåle mer, og kombinerer det med et temmelig klisjéfylt mål om å dra strømpeindustrien i en mer bærekraftig retning.

– For å oppnå dette må vi pushe oss til å være i front når det kommer til nye materialer og innovasjoner. Et av de viktigste aspektene ved bærekraft er holdbarhet, sier Linn Frisinger, grunnlegger og daglig leder i Swedish Stockings.

GRÜNDER: Linn Frisinger er grunnlegger av Swedish Stockings. Foto: Agnes Strand

Ifølge Frisinger, jobber selskapet konstant med å forbedre kvaliteten og holdbarheten til sine produkter. De lager strømpebukser fra blant annet resirkulerte PET plastflasker og plast fra havet.

Merkets nye strømpebuksemodell Malva er 20 denier tynn og er laget i resirkulert polyamid i kombinasjon med såkalt Lycra Fusion-teknologi. Fiberet gjør at strømpen blir mer holdbar ved at påbegynte hull og rifter stoppes fra å revne og bli større.

– Dette er første gangen den teknologien blir brukt med resirkulerte materialer, noe som gjør Malva-strømpebuksene unike på markedet.

Swedish Stockings

  • Swedish Stockings
  • Startet opp i 2013 av Linn Frisinger og Nadja Forsberg.
  • Det første merket på markedet med utelukkende bærekraftige strømper.
  • Strømpebuksene består gjennomsnittlig av 88 prosent resirkulerte fibre.
  • Designet i Sverige, laget i Italia.
  • Har samarbeidet med Ganni og Filippa K.
  • 24 resirkulerte plastflasker brukes i ett par av strømpebuksemodellen Polly.
  • I 2020 samarbeidet merket med møbeldesigner Gustaf Westman om bord laget av resirkulerte strømpebukser og glassfiber.
  • 20. mars i år lanseres Malva, laget med Lycra Fusion-teknologi som stopper hull fra å bli større.

Samarbeid med Ganni

Merket som har samarbeidet med populære merker som Ganni og Filippa K, dukket tidligere i vinter opp på New York Times ‘toppliste over beste svarte strømpebukser. Og det skulle ikke stå på lovord.

«Utrolig holdbare», «ingen rifter fra katteklør, hundepoter eller raspete tepper» og «det kom kun en mikrorift da jeg dro dem langs en glidelås».

Akkurat hvor mange ganger den nye strømpebuksenmodellen kan brukes før den må kastes, selv med hull i, er ikke godt å si ettersom det avhenger av hvordan man behandler dem, ifølge Frisinger.

– Det er umulig å beskytte tights fra lange tånegler eller støvletter. Det som er bra med Malva er at selv om man får et hull i dem, får man ikke så lett en større rift – noe som betyr at man kan reparere og fortsette å bruke dem.

Er det egentlig penger å tjene på å lage strømpebukser forbrukere kan bruke flere ganger før de kastes?

– Bra for naturen er også bra for oss, eller hva? Høyere kvalitet betyr også høyere pris, naturligvis.

Foto: Agnes Strand

Kunne dra en bil

De første strømpene ble laget i naturlig silke. Men ønsket om å erstatte dette resulterte i det første syntetiske tekstilfibret på 30-tallet, ifølge Smithsonian Magazine. Nylonstrømpebuksen, oppfunnet av selskapet Dupont, skal ha vært så solid at en bil kunne dras etter den, uten at strømpebuksen revnet. Men det blir det ikke god butikk av.

For hvorfor selge én bra strømpebukse når man heller kan selge drøssevis av dårlige som rakner etter en kveld?

– Strømpebuksen som rakner er blitt selve symbolet på planlagt foreldelse, eller planned obsolesence, som EU nå vil til livs, sier Tone Skårdal Tobiasson, forfatter, journalist og redaktør.

– Det er selvsagt gode nyheter at noen vil produsere strømpebukser som ikke rakner, siden nylon tross alt er laget av en fossil kilde som ikke er en fornybar ressurs. Dermed burde den heller ikke være et tilnærmet engangsprodukt.

– Om det virkelig er sant at Dupont i sin tid bestemte seg for at dette fibret, som lovet stålets styrke og spindelvevets sarthet og som erstattet silke i fallskjermen under andre verdenskrig, skulle gjøres svakere for å selge mer, er vanskelig å finne ut av.

ENDRET: Forfatter Tone Skårdal Tobiasson mener det tradisjonelle strømpebuksemarkedet har raknet. Foto: Agnes Strand

Hun mener det likevel er mange interessante historiske perspektiver – også at hele nylonstrømpebuksemarkedet «har raknet».

– Det er flere grunner til dette. En pandemi, en generasjon kvinner som synes at naturlige legger er helt fint og mindre formalitet på arbeidsplasser.

– Så for nylonstrømpeprodusentene har man muligens sett skriften på veggen og funnet ut at markedet har fått nok av et produkt som rakner bare man ser litt hardt på det.