<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
+ mer
INSPIRASJON: I disse hagene, med den spektakulære utsikten, skal Leonardo Da Vinci ha tasset rundt med stadig større tanker og ideer. Foto: Villa San Michele

– Når verden åpner opp igjen, skal jeg reise tilbake i tid

Hjemmetid har noen fordeler. Som muligheten til å gå historisk til verks med forberedelsene for din neste store ferie, tror Jarle Moen. 

Publisert 26. mars 2021 kl. 20.46
Oppdatert 26. mars 2021 klokken 20.47
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 671 ord

Tekst: Jarle Moen

Når verden åpner opp igjen, skal jeg reise tilbake i tid. Jeg vet ikke hvor. Vet ikke når. Men etter hundrevis av timer lengtende foran en skjerm og scrollende gjennom reiseblogger, er det åpenbart; jeg flyr hvor som helst for å dykke ned i en spennende historie.

Jeg drømmer om å dra til Manhattens fergeterminaler på begynnelsen av 1900-tallet, der folk stod som sild i tønne mellom vakre, massive støpejernsøyler for å ta båten til Brooklyn. Nå snarlig gjenåpnet som Casa Cipriani; hotell, restaurant, klubb og New Yorks nye snakkis.

Jarle Moen

 

En av Norges mest erfarne hotell- og reise-livspersoner. Tidligere hotelldirektør på The Thief og utvikler på Sommerro-prosjektet. Skriver i Premium om reiseliv oh deler sine beste tips og erfaringer. 

Jeg drømmer om en langhelg renessansens Firenze, til 1500-talls klosteret Villa San Michele, der Leonardo da Vinci skal ha vandret mellom sitrontrærne og testet sine første flyvende konstruksjoner.

Feste med legender

Ta meg hundre år tilbake i tid, til da Singapore var den travleste havnen i verden. Og la meg bli med videre, idet økonomien gikk i stå og de gamle lagerbyggene ble omgjort til bordeller og illegale buler, som whiskeydestilleriet the Warehouse. Jeg vil feste med gamle legender på Chicagos Athletic Association. Eller lytte etter sukkene fra innsatte ved Bostons ikoniske Charles Street fengsel, nå hotellet og restauranten Liberty.

Når jeg skal finne hoteller, er jeg ikke nødvendigvis ute etter marmor i trappen, gullkraner på vasken eller stukkatur i taket. Jeg ser etter sjel veggene.

Jarle Moen Foto: Eivind Yggeseth

Gamle bygninger transformert til moderne hoteller og møteplasser har vært en trend internasjonalt lenge. Den vil trolig bare forsterkes fremover, med EU som prioriterer ombygg fremfor nybygg i klimapolitikken og reisende som meg (og kanskje deg?), som har sett og sovet i nok identitetsløse nybygg. Vi vil drømme om og i det ordet som er både vanskelig å si og umulig å bare kjøpe for penger: autentisitet.

Hvor gammelt er gammelt, og hva er egentlig verdt å bevare? I København har en av de gamle havnekranene fra 70-tallet blitt til et av byens hotteste hoteller og møteplasser. Med the KRANE har hele byen fått øynene opp igjen for en glemt æra og et forsømt nabolag.

Etter tiår med bygging av splitter nye ikonbygg i Oslo, står vi tilbake med masse historie i form av gamle bygninger, som mangler både lys i vinduene og beslutning om videre fremtid. Mange er fredet og vernet, men flere er allerede på god vei inn i glemselen. Ikke alle kan bli hoteller. Men vi har mye å lære av internasjonale prosjekter. Å bygge og bruke for å bevare er en krevende kunst, som jeg gjerne skulle sett utøvet og diskutert mer her hjemme. Hvordan kan kommunene tilrettelegge for mer ansvarlig investering og aktiv bruk?

Innsikt i skattekisten

Selv er jeg så heldig å få bringe lyset tilbake i Sommerrobygget til gamle Oslo Lysverker. Godt guidet av byantikvaren, har vi saumfart skattekisten av gamle arkiver. Det er et ærefullt, men utfordrende oppdrag å finne balansen mellom konservering og krav til en moderne møteplass. Det er dager da arkitektene heller skulle startet med blanke ark, fremfor å forholde seg til gulnede originaltegninger. Entreprenører som har nok hodebry med krevende byggherrer, får i tillegg kunsthistorikere med i beslutningshierarkiet. Er det verdt det?

Gjenåpning av gamle bygg verden over viser hvordan de kan gjenopplive hele nabolag. Folk setter pris på en link til fortiden. Bokstavelig talt; gjester har mer betalingsvilje for det originale og opprinnelige. Det viser seg at til og med de som jobber i bygg som forvalter en historie, trives bedre og blir i jobben lengre.

Jeg drømmer om å reise i tid, men jeg trenger ikke reise langt. I årene fremover er jeg nysgjerrig på å utforske Tryvannstårnet, Veterinærhøyskolen, Botsen og gamle Deichman. Er vi klare å skru på lyset og sette dem på kartet på nytt?