<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
+ mer
UNDERVURDERT I NORGE: Alsace som vinområde fikk et dårlig rykte på slutten av 1900-tallet. I dag er ting annerledes. Her fra vinmarker i Westhalten. Foto: Conseil Vins Alsace

På tide å gjenoppdage Alsace

Det er lett å overse Alsace som kandidat i det norske vinmarkedet. Det er det ingen grunn til. Her er seks viner du må prøve.

Publisert 16. sep. 2022 kl. 17.59
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 655 ord

Det oser av tradisjoner i Alsace. Landsbyene ligger som perler på en snor, og man kan på en stille morgenstund før morgentåken letter være tilbake i middelalderen i de brosteinsbelagte gatene.

Området i den nørdøstlige delen av Frankrike er en fascinerende blanding av Frankrike og Tyskland. Den fargerike kulturblandingen er et resultat av kriger og grensestrider som har ridd distriktet siden traktaten i Westfalen gjorde slutt på trettiårskrigen i 1648. Til og med landskapet setter klare grenser. De mektige Vosges-fjellene skjermer og skiller dalen fra det øvrige Frankrike. Rhinen skiller den fra Tyskland.

Frem og tilbake

Etter trettiårskrigen kom Alsace under fransk suverenitet, og kongelige edikter mellom 1662 og 1687 tilbød gratis jord til alle som ville dyrke den. Sveitsere, tyskere, tyrolere og lorrainere strømmet til området. Under den fransk-tyske krigen i 1871 kom området igjen under tysk herredømme, og forble tysk til første verdenskrig tok slutt. Da var området fransk igjen, og Alsace begynte å organisere sine vinmarker i samsvar med det nye, franske AOC-systemet. I 1940 rykket tyskerne inn igjen før organiseringen var ferdig. Først etter annen verdenskrig, da Alsace igjen var fritt – og fransk, kunne arbeidet gjenopptas. I 1962 fikk endelig Alsace AOC-status. 

Selv om vindyrkingen i Alsace tilsynelatende startet senere enn andre steder i Frankrike, var vinene fra dette området berømte allerede i middelalderen. De ble drukket ved det kongelige bord under navnet «Vin d’Aussay».

PERFEKT DRUEKLIMA: Druen Gewurztraminer høstes i disse dager. Foto: Conseil Vins Alsace

Vingårdene i Alsace kan generelt deles inn i tre grupper: de øvre skråningene, de nedre bakkene og slettene. Skråningene og bakkene består av granitt, sandstein, leire, leirjord og vulkansk jordsmonn, mens slettene i stor grad består av løse elveavleiringer av sand og grus. 

Som en generell regel kan vi si følgende: Tyngre leire og mergel gir viner med brede smaker, mer kropp og vekt. Lysere kalkstein eller sandjord gir mer eleganse og finesse. Flint-skifer, skifer og skiferjord har en tendens til å gi viner med fet, mineralsk aroma som minner om petroleum, særlig fra Riesling.

Klimaet betyr mye

Beskyttet mot de kalde og fuktige nordvestvindene fra Atlanteren har Alsace med sine vinmarker vendt mot sydøst, sør, eller sørvest et av de tørreste klimaene i Frankrike, og drar spesielt nytte av dette i solrike høstmåneder. Statistisk sett er september og oktober de tørreste månedene, noe som medfører lang og tørr modning, som normalt gir svært god innhøsting og godt grunnlag for produksjon av søte viner – med eller uten Botrytis. 

Klimaet her er utpreget nordlig, men likevel perfekt, på grunn av usedvanlig mange soltimer og lite nedbør. Nedbørsmengden i Alsace er i gjennomsnitt ca. 500 mm per år, solen skinner ca. 1.800 timer i året og gjennomsnittstemperaturen er på rundt 10-11 grader. Med kalde vintre og varme sommere gir det et perfekt klima for druer.

Verdt å gi en sjanse til

Det har ikke alltid vært lett for viner fra Alsace. Mye av skylden for at vinområdet ikke markerer seg som ledende i Norge skyldes masseproduksjon av halvsøte viner med middels kvalitet gjennom 1970-, 1980- og 1990-tallet. Et negativt inntrykk ble satt, og når det er satt er det vanskelig å bli kvitt. Dette renomméet er ufortjent, og i dag er situasjonen en annen. Kvaliteten på de beste produsentene i Alsace er oppadstigende. Området kan skilte med 357 varelinjer på Vinmonopolet. 

De fleste toneangivende produsentene – som Josmeyer, Weinbach, Trimbach og Léon Beyer – er kommet på banen, og har vært representert i Norge i årevis. Vi setter stor pris på mangfoldet som kan vise seg fra Alsace-vinene. Fra klokkeklare, tørre rieslinger via sødmefylte, fyldige viner og til dels aromatiske druer fra de åtte store drueslagene i området. Over 90% av produksjonen kommer fra hvitvin laget av riesling, gewürztraminer, pinot gris, pinot noir, pinot blanc, muscat, chasselas eller sylvaner. Som oftest nevnt på etiketten, selv om lovverket nylig tillot å fjerne druetypen.