Etter en sterk utvikling gjennom juni og juli har globale aksjemarkeder vært mer ustabile siden starten av august. Trolig har en kraftig oppgang i de lange rentene den siste tiden skylden. Sentralbanken i USA lover høye renter lenger samtidig som svake statsfinanser taler for stort lånebehov. På tross av den siste uroen er jeg forsiktig optimist på vegne av aksjer framover. Utsiktene for amerikansk økonomi er bedret. Sannsynligheten for en hard landing er betydelig redusert.

Det mangler ikke på spådommer om en kommende resesjon i USA. Et vanlig argument er at det ikke er mulig å få ned inflasjonen uten en markant økning i arbeidsledigheten, en hard landing. Så langt er imidlertid utvikling i tråd med en myk landing.

Det er utbredt oppfatning at ubalanseproblemer og dagens høye inflasjon skyldes pengetrykking. 

Den eksakte timingen er fortsatt uklar, men alt tyder på at den amerikanske sentralbanken snart skal trappe ned verdipapirkjøpene.

Inflasjonstegnene er klare. Produsentene benytter sterk vekst i etterspørselen kombinert med fortsatt problemer på tilbudssiden til å skru opp prisene på mange produkter. Men produksjonen øker også kraftig. Økt produksjon og økte priser høres bra ut for inntjening og aksjer spør du meg.

På et eller annet tidspunkt vil den amerikanske sentralbanken (Fed) trekke tilbake de ekstraordinære stimulansene. Det er en god mulighet for at de vil antyde at vi er noe nærmere på kveldens møte, selv om de vil stresse at de vil gå svært forsiktig fram og at det er langt fram til noen faktisk politikkendring. Fed vil forsøke ikke å skremme markedet og vil ordlegge seg forsiktig, men å finne den rette balansen er aldri lett.

Noen er aldri fornøyd. Vedvarende nedgangstider var lenge den store faren. Nå er det inflasjon som er den store stygge ulven. Men høy prisstigning på mange produkter er løsningen på utfordringene vi står foran. Og hvorfor den skulle slå ut i vedvarende for høy prisstiging, inflasjon, er høyst uklart.