Både USA og EU har store ambisjoner om å styrke sine hjemlige verdikjeder for mineraler og bygge mer fornybar energi, for å sikre stabil tilgang og kutte klimagassutslipp. Det henger sammen, fordi mineraler blant annet er en forutsetning for å kunne produsere solcellepaneler og vindmøller. I tillegg er de avgjørende for produksjonen av elektroniske komponenter som brukes i alt fra PC-er og telefoner, til fly og proteser.
Derfor har USA gjennom sin «Bipartisan Infrastructure Law » og EU gjennom sin «Action Plan on Critical Raw Materials» gått inn for å styrke egen mineralutvinning og resirkulering gjennom reguleringer og investeringer, men også sitt samarbeid med mineralnæringen. De vil begge bruke milliardbeløp for å sikre det de omtaler som strategiske sikkerhetsinteresser. Det er heller ikke utenkelig at det kan komme på plass strategiske samarbeid for å sikre hverandres interesser i det som oppleves som et gjensidig tillitsforhold.
For EU handler det også om å oppnå energiuavhengighet. 2022 har med all tydelighet vist sårbarheten når forsyningslinjene i et viktig produkt som naturgass avhenger av et autoritært regime som det russiske, med tette bånd mellom staten og næringslivet.
I dag importerer EU rundt 98 prosent av sjeldne mineraler og om lag 60 prosent av sine kritiske mineraler fra Kina . For USA er situasjonen at omkring 80 prosent av sjeldne mineraler importeres fra Kina, mens landet er fullstendig avhengig av import av minst 15 av de 35 mineraltypene som er klassifisert som kritiske , ifølge S&P Global Market Intelligence. Kritiske mineraler er de som er essensielle for den økonomiske eller militære sikkerheten.
Kina er i dag verdens suverent største produsent av mange kritiske og sjeldne mineraler. Det har gitt landet en ledende posisjon innen produksjonen av solcellepaneler, vindmøller og batterier. Når myndighetene også har vist vilje til å begrense eksporten av mineralene for å sikre forsyninger til det innenlandske markedet, er risikoen for EU og USA åpenbar.
Utviklingen av Engebø-prosjektet har tatt 16 år, og blir ved driftsstart den første nye gruven i Norge på nær 40 år
De neste tiårene er det forventet en etterspørselsvekst for kritiske mineraler på 400 til 600 prosent. I enkelte bruksområder, særlig det som trengs for komponenter til elektriske biler, snakker vi om at etterspørselen vil øke med opptil 40 ganger. Behovet er med andre ord nærmest umettelig, og synliggjør med all tydelighet at det holder ikke bare å resirkulere det vi allerede har – vi må også utvinne mer.
Norge står riktignok utenfor EU, men vi er ansett som en partner til å stole på av både våre europeiske og amerikanske allierte. Når vi i tillegg har store mineralressurser på både fastlandet og norsk sokkel, er det naturligvis ønskelig både for vår egen del og våre fremste handelspartnere og sikkerhetspolitiske allierte at vi utvinner disse.
Ved Engebø i Sunnfjord kommune i Vestland fylke ligger en av verdens største forekomster av titandioksid. Dette mineralet brukes igjen i fremstilling av titanbaserte produkter som igjen benyttes til samfunnskritiske formål.
Derfor er det gledelig at regjeringen i sin nye mineralstrategi legger opp til at Direktoratet for mineralforvaltning sammen med Norges geologiske undersøkelse skal ha et eget hurtigspor for kritiske mineraler. Detaljene får vi ved fremleggingen av mineralstrategien som næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) bebuder innen våren, men det er uansett en god nyhet at han ønsker løsninger for raskere realisering av ny mineralindustri. Utviklingen av Engebø-prosjektet har tatt 16 år, og blir ved driftsstart den første nye gruven i Norge på nær 40 år. Det kan ikke gå like lenge neste gang.
For den norske mineralnæringen blir det avgjørende å vise at vi kan utvinne mineraler med lavest mulig klima- og naturavtrykk, samtidig som vi sikrer lønnsomhet, arbeidsplasser og positive lokale ringvirkninger. Da skaper vi også større aksept for nye utvinningsprosjekter, som er bra for Norge og sikrer trygghet for ressurstilgang for næringslivet og til våre allierte.
Ivar S. Fossum
Adm. direktør i Nordic Mining
(Nordic Mining står bak det omtalte Engebø-prosjektet. Red.)
