Verdens sentralbanker økte i 2022 sine gullbeholdninger med hele 1.136 tonn, i den suverent største lagerbyggingen siden 1967, viser ifølge Reuters tall sluppet av World Gold Council (WGC) tirsdag.
På dagens prisnivåer tilsvarer beholdningsøkningen verdier for omkring 70 milliarder dollar.
Tallene understreker en klar holdningsendring fra 1990- og 2000-tallet, da sentralbanker – og særlig vestlige – solgte hundrevis av tonn i året. Siden finanskrisen i 2008-09 har europeiske banker stanset salgene, mens fremvoksende økonomier som Russland, Tyrkia og India har kjøpt.
Sentralbankenes gullkjøp avtok i løpet av coronapandemien, men akselererte i andre halvår i fjor, med 862 tonn.
– Dette er fortsettelsen av en trend. Du kan se disse driverne som henter næring fra det som skjedde i fjor, med mye geopolitisk og makroøkonomisk usikkerhet, sier WGC-analytiker Krishan Gopaul.
Verdikonservering
Tyrkia, Kina, Egypt og Qatar offentliggjorde ifølge nyhetsbyrået gullkjøp i fjor, men WGC estimerer at rundt to tredjedeler av gullet sentralbanker kjøpte i fjor ikke ble offentliggjort. Sentralbanker som ikke regelmessig offentliggjør slik informasjon er eksempelvis den russiske og kinesiske.
«Det er lite trolig at sentralbankenes gullkjøp (i 2023) vil matche 2022-nivåene», skriver WGC i rapporten.
Sentralbankenes appetitt løftet ifølge Reuters verdens etterspørsel etter gull til 4.741 tonn i 2022, opp 18 prosent fra 2021 og til sitt høyeste siden 2011.
Gull er populært blant sentralbanker fordi det ventes å bevare verdien gjennom turbulente tider og at det – i motsetning til valuta og obligasjoner – ikke er prisgitt en utsteder eller regjering.
Samtidig gir gull en mulighet til å diversifisere seg bort fra dollar og amerikanske statsobligasjoner.
Gullprisen ligger tirsdag ettermiddag på 1.903,64 dollar pr. unse, ned én prosent hittil i dagens handel. Så langt i 2023 snakker vi om en oppgang på nesten 6 prosent.
