Solberg-regjeringen nedsatte Minerallovutvalget. Men innen arbeidet var avsluttet, så verden helt annerledes ut. Russland gikk til frontalangrep på Ukraina. Tilgang på strategiske ressurser som naturgass ble et politisk våpen. Kina flekser muskler med sin overlegne kontroll over verdikjeder med strategiske mineraler og sjeldne jordarter. Kineserne har allerede innført eksportbegrensninger der det smerter mest for Vesten.

Verdiskaping er et fremmedord for Støre og co.

Våre allierte og partnere i EU har snudd seg raskt om. EUs Critical Raw Materials Act (CRMA) er en banebrytende lovgivning som betyr langt mer for mineralutvinning i Norge enn de endringer som nå er gjort i mineralloven. Høyre har krevd at CRMA ble innført i fjor. Regjeringen sitter på hendene.

Stortingets vedtak om ny minerallov er likevel ikke uviktig. Det ble funnet et fornuftig kompromiss som beholder sterke rettigheter for grunneier samtidig som vi viderefører muligheten til å effektivt undersøke forekomster av metaller og jordarter som Vesten trenger for å styrke sin økonomi, produsere våpen og gjennomføre energi- og klimaomstillingen.

Men vår manglende deltagelse i CRMA har allerede fått alvorlige konsekvenser. Sverige fikk tildelt fem strategiske europeiske prosjekter, Finland åtte og Norge kun ett (Nussir ved Hammerfest). Å bli utpekt som strategisk prosjekt under CRMA gir hurtigere saksbehandling, tiltrekker privat kapital og gir tilgang til EUs støtteordninger. Vi ville helt klart hatt flere prosjekter ved å være med i CRMA, slik Høyre har tatt til orde for, og ikke minst hadde vi fått et bedre utfall for Norge med en regjering som var frempå.

For det andre, vi politikere må vise at vi vil noe med mineralnæring i Norge. Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) glimret med sitt fravær da den første nye gruven på 40 år, Nordic Mining, ble åpnet ved Førde. Høyre stilte med sin næringspolitiske talsperson. Titanforekomstene her er av avgjørende betydning for forsvars- og prosessindustri i Europa. Det er også talende at fra den tid Solberg-regjeringen omtalte målsettingen med norsk mineralnæring å være «mest mulig verdiskaping», er målet under dagens regjering at den skal være «mest bærekraftig i verden». Verdiskaping er et fremmedord for Støre og co.

For det tredje, Støre-regjeringen har ikke forstått det sikkerhetspolitiske alvoret. Fensfeltet har de jordartene som Kina i økende grad nekter oss. Her må vi få på oss skøytene og legge bedre til rette. I Høyre mener vi også at det må være en målsetting, gitt den tunge geopolitiske konteksten, at vi legger til rette for et økt norsk eierskap i hele næringen, også for utvinning av grus og pukk. Vi mener norsk eierskap er en viktig verdi i seg selv, og vi vil derfor skrote skatt på arbeidende kapital helt, slik at ikke norske eiere skal ha en ulempe sammenlignet med utenlandske. Det er vanskelig å begripe at Støre-regjeringen ikke ser verdien av dette.

Derfor er vi glade for at mineralnæringen har fått et nytt norsk lovverk som det er bred politisk enighet om på Stortinget. Men kun et regjeringsskifte med et sterkt Høyre vil gi mineralnæringen en satsing på mest mulig verdiskaping.

Olve Grotle (H)

Stortingsrepresentant og medlem av næringskomiteen

Bård Ludvig Thorheim (H)

Stortingsrepresentant og medlem av energi- og miljøkomiteen