Hetebølger raser i USA, Europa og Kina. Det blusser opp nye krav om raskere og mer radikal dekarbonisering og elektrifisering. Klimaekspertene sier vondt blir verre. Det viser seg vanskelig å redusere utslippene av CO₂ og andre skadelige gasser raskt nok. Det mangler penger, politisk vilje, og ikke minst viktige mineraler. Er mineralutvinning en av fremtidens vekstindustrier?
Simon Michaux er førsteamanuensis i geometallurgi på Geological Survey of Finland og har lang erfaring fra mineralindustrien. Han har skrevet en omfattende rapport om hva dekarbonisering av energimarkedet – den mest sentrale delen av den grønne omstillingen - vil kreve av mineraler, og hva som er tilgjengelig. Rapporten viser at det grønne skiftet krever enorme mengder mineraler, og dagens tempo i utvinning er langt fra tilstrekkelig. Det pekes spesielt på underskudd av kritiske råmaterialer som litium, kobolt, nikkel, kobber og sjeldne jordarter, som er nødvendige for batterier, elbiler og fornybar energi. Det globale behovet for å erstatte fossilbasert kraft og transport er så stort at mineralforsyningen ikke vil kunne møte etterspørselen i tide. Det tar ofte 10–30 år fra oppdagelse til drift. Dette gjør at overgangen til fornybart blir en enorm ressursutfordring.
Stor mangel på kobber
Elektrifisering og produksjon av solceller og vindmøller krever store mengder kobber. Michaux anslår at verden trenger 4,3 milliarder tonn kobber de neste 10-20 årene bare for å holde tritt med etterspørselen. Fra tidenes morgen og frem til 2020 hadde verden samlet produsert 700 millioner tonn. Dette gapet kan ikke mettes med mindre utvinningstempoet økes radikalt. Og det tror Michaux er helt urealistisk.
Samtidig har Morgan Stanley vurdert den formodede eksplosive veksten i menneskelignende roboter. Det er roboter som agerer som mennesker og som kan gjøre stor nytte både i bedrifter og i private hjem. Denne utviklingen har potensial til å transformere samfunnet. Morgan Stanley Research anslår at det vil være omkring en milliard roboter i 2050. Problemet er bare at produksjonen krever store mengder mineraler. Hver av disse avanserte maskinene vil kreve omtrent et kilo sjeldne jordarter, 2 kg litium, 6,5 kg kobber, 1,5 kg nikkel, 3 kg grafitt og omtrent 200 gram kobolt, skriver Morgan Stanley, og anslår at den akkumulerte verdien av dette markedet kan være verdt svimlende 800 milliarder dollar innen 2050.
Kinesisk avhengighet
Når vi i tillegg vet hvilke enorme investeringer som venter i forsvarsindustrien, så er det helt naturlige spørsmålet å stille: Hvor skal mineralene komme fra? Nesten uansett tollsatser og handelshindringer, vil etterspørselen være betydelig etter de viktigste mineraler og metaller. Ettersom Kina sitter på bekymrende store markedsandeler, satser mange vestlige land på å øke hjemlig produksjon for å gjøre seg mindre avhengig. Kina står for omkring 60 prosent av verdens mineralutvikling. 98 prosent av Europas behov for sjeldne jordarter dekkes i dag gjennom import fra Kina, ifølge en artikkel fra Energi og Klima. For Europas arbeid med å øke selvforsyningsgraden, kan Norge og Norden spille en viktig rolle. Europas største mineralfunn er på Fensfeltet i Telemark, der to selskaper, Rare Earths Norway (REN) og REE Minerals har utvinningsrettigheter og jobber aktivt med kartlegging. Det antas også at Norge har store ressurser på havbunnen, og regjeringen har ønsket å åpne et område for mineralutvinning, noe som møter mye motstand fra miljøvernorganisasjoner.
En vanskelig industri
Investeringer i mineralutvinning har gitt mange investorer grå hår. Priser på mineraler kan ha betydelige prissvingninger, geopolitikken kan endre markedene, og endringer i etterspørselen oppstår når nye teknologier vokser frem. Pandemi eller store utfordringer i leveringskjeden kan snu opp ned på hele bildet. Miljø og ESG-hensyn gir andre utfordringer. Gruvedrift er kapitalkrevende og vanskelig – og ofte upopulært.
Ustabile priser, men gode muligheter
En investering i ishares MSCI Global Metals & Mining Procedures ETF har gitt negativ avkastning på både ett og tre år, men positiv årlig avkastning på 6,6 prosent over 10 år. Det kan være betydelige svingninger fra år til år. Markedsledende selskaper som BHP Group Ltd. Eller Rio Tinto har levert skuffende resultater de siste årene.
Det er mange ETF-er som dekker gruveselskaper eller Lithium, og det er bra med diversifisering, da det kan være store prisutslag på enkelte mineraler og følgelig stor volatilitet i prisingen av de berørte selskapene. Prisen på kobber har steget ca. 15 prosent i år, mens litium-prisene har falt med over 30 prosent. Det understreker volatiliteten i markedet for mineraler. Kobber kan eksempelvis handles direkte som en Contract for Difference (råvare CFD).
Det er behov for enorme investeringer i utvinning av mineraler og sjeldne jordarter for gjennomføring av grønn omstilling og understøttelse av den teknologiske utviklingen. År med underinvestering kan resultere i overetterspørsel og dermed stigende priser, kanskje spesielt på kobber. I en diversifisert og langsiktig portefølje kan en investering i mineralutvinning ha sin plass.
Henrik Sommerfelt
Skandinavia-sjef CMC Markets
