Det søte liv i Madonna
Madonna di Campiglio har mange av de samme attraksjonene som Val d’Isère – med et umiskjennelig italiensk særpreg.
Det populære skistedet i hjertet av Dolomittene ligger ikke like høyt som Val d’Isère, men i normale sesonger varer sesongen likevel fra midten av november til godt ut i april.
Flyktet fra heten
Når Kapital Reise er der i midten av mars, er sesongen litt på hell, men flere av bakkene har fortsatt godt med snø, og er du ute fra morgenen av, holder løypene i hvert fall til rundt lunsjtider.
– Du er tross alt i Italia, etter lunsj er det ikke så mye vilje igjen i beina likevel, som guiden vår forklarer etter et måltid som ikke var over før ved tre-tiden.
Da er det bare et par timer igjen av “kjøretiden”, og vi befinner oss på det relativt nye spisestestedet Attic.
Ikke bare leverer nykommeren i fjellheimen et høyt kulinarisk nivå. Høyden over havet på 2.100 meter – med en formidabel utsikt over fjellheimen rundt oss – er en attraksjon som gjør at de fleste blir sittende litt ekstra, ifølge kelneren.
Madonna di Campiglio ligger i regionen Trentino, ikke langt fra Gardasjøen og vel tre timer i bil nord for Milano. I likhet med i Val d’Isère startet turismen her på slutten av 1800-tallet. Det sammenfalt med den gryende skiturismen andre steder i Mellom-Europa, men i enda større grad enn i mange andre land drar italienerne opp i høyden for å slippe unna heten i lavlandet.
På sommeren altså. Slik er det fortsatt, og det er noe vi herved anbefaler. Fjellvandring i Dolomittene er en opplevelse du sent vil glemme. Oppe i høyden kan du også overnatte, i rifugio (fjellhytter) som i tillegg til nattleie ofte leverer på det italienerne utvilsomt setter aller høyest – det gode måltid.
Lite krutt
For nordmenn flest er det likevel skibakkene som frister aller mest. Det skyldes trolig at landsbyen er et av stoppestedene (siden 1950) for verdenscupen i alpint, og kan friste med over 230 kilometer med preparerte pister.
Skal du ut av pisten må du ha med deg en guide. Siden denne delen av Dolomittene ligger i en nasjonalpark, er frikjøring underlagt streng regulering.
– Du kan jo støte på både bjørn og ulv om du likevel tar sjansen, advarer skiguiden med et glis.
Landsbyen Madonna di Campiglio er mer eller mindre bygget rundt én hovedgate, der du også finner de fleste av butikkene. I tillegg til at du kan anskaffe deg all verdens med skiutstyr bør du stikke innom noen av delikatessebutikkene. De lokale godbitene, som ost og klassisk italiensk spekemat, er det mange flere enn oss som tar med seg hjem.
Sove og spise
Kapital Reise bodde på Alpen Suite Hotel midt i Madonna, et lekkert lite familiehotell med en strålende bar.
I Madonna di Campiglio er det tett mellom spisestedene. Home Stube (stube som i stue betegner et hjemmekoselig, uformelt sted) er strålende. Det samme er Stube Hermitage, på hotellet med samme navn litt lenger ned i dalen, som har gjort seg fortjent til én Michelin-stjerne.
Attic oppe i fjellheimen er nevnt, og herved anbefalt. Rifugio Nambino (fra 1933) i naturparken Adamello Brenta er også verdt et besøk.
Er du derimot av den festglade typen, er trolig ikke Madonna stedet for deg. De spede forsøkene vi opplever nederst i bakkene var puslete. Det kan i stor grad skyldes at skibyen med rundt 1.800 innbyggere historisk har vært den eldre og mer velbeslåtte gardes lekegrind.
Den viktigste grunnen er trolig likevel at det kruttet du hadde i beina på morgenen uansett er brent opp. Pranzo (lunsj) varer gjerne til langt ut på ettermiddagen – avløst av aperitivo-tiden – før det igjen er tid for servering.
Du er tross alt i Italia.