<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Article lead
lead
Venezia i høysesong: Vil turistskatten for Venezias besøkende mangedobles neste år? I så fall følger de New Zealands eksempel, der besøksavgiften nettopp skjøt til værs til 100 newzealandske dollar. Foto: Kirkandmimi/Dreamstime

Turistskatt – hva venter vi på?

Hva skjer med Unescos verdensarvsteder når masseturismen vender tilbake til klodens mest ettertraktede reisemål, og hvor forberedt er vi i Norge?

Publisert 20. jan.
Lesetid: 4 minutter

Venezia lyktes ikke med sin turistskatt. I The Guardian og andre nyhetsmedier rapporteres det om en altfor billig besøksavgift på fem euro pr. besøkende. I tillegg skal et korrupt byråkrati og mafiaens sugerør få skylden for at masseturismen fortsatt truer kanalbyens kunstskatter og at levestandarden synker for de 50.000 fastboende som er blitt ufrivillig vertskap for drøyt 25 millioner tilreisende årlig. Nå debatteres det om høysesong-avgiften må fordobles i år.

Santorini: På øyer som Santorini (foto) og Mykonos tar myndighetene grep for å forhindre ytterligere overturisme. På Santorini må en cruiseturist neste år betale 20 euro i toppsesongen, i tillegg til andre gebyrer for overnattingsgjester. Foto: Alkis Konstantinidis/Reuters/NTB

Samtidig får verdensorganisasjonen Unesco kritikk fordi den ikke benytter sjansen til å reparere svakhetene i den prestisjetunge verdensarvlistens omfang og effektivitet. Da den globale, den gang fremsynte Konvensjonen så dagens lys i 1972, besto listen bare av et dusin navn. Nå er antallet vokst til drøyt 1.200 severdige, men sårbare steder som på hver sin måte forteller historien om menneskets liv på jorden.

Turboturismen gir gass globalt

Budsjettene avsatt for nødvendige vernetiltak, hverken i Unesco eller lokalt på verdensarvstedene, har sakket akterut og er i iøynefallende utakt med turismens eksplosive spredning. Likevel, under organisasjonens årsmøte i fjor ønsket Unesco velkommen til hele 24 nye steder – mens ressursene til de 56 attraksjonene på den røde “i fare”-listen krymper. Mange av dem befinner seg i krigssoner. Men mer enn missiler, mitraljøser og tanks truer. En like stor utfordring er uforstand, likegyldighet eller grådighet.

For noen år siden uttrykte den nå avgåtte leder for Unesco-kontoret i Paris, Mechtild Rössler, sterk bekymring.

– Stadig flere steder kommer gjennom listens nåløye mer i kraft av sin attraksjonsverdi, påpekte hun.

Stadig flere steder kommer gjennom listens nåløye mer i kraft av sin attraksjonsverdi.
Tidligere leder for Unesco i Paris, Mechtild Rössler

Turistvaluta har også begynt å telle mer enn stedenes status som kultur- og naturikoner. Hun innrømmet at Unesco-budsjettet står overfor en “eksponentiell økning” i trusler utenfra. Selv om Verdensarvkontoret i Paris i nødsfall kan gjøre bruk av et reservefond avsatt til akuttbehov for hjelp, strekker ikke ressursene til.

Samtidig dukker protestdemonstrasjoner opp på overfylte strender, havner og hovedgater mot myndighetenes manglende evne til å takle masseturismens bivirkninger.

– På altfor mange steder har vi nådd et metningspunkt der det begås overtramp på turismens tålegrenser, uttaler Unescos seniorekspert Peter de Brine.

På altfor mange steder har vi nådd et metningspunkt der det begås overtramp på turismens tålegrenser.
Unescos seniorekspert Peter de Brine

Vi har mistet både balanse og kontroll, mener han, og sikter både til Airbnb’enes inflaterte priser og til havneområder hvor cruiseterminaler, bobiler og sightseeingbusser skjemmer engang tiltrekkende bybilder som nå blir ofre for selfie- og Instagram-turismen.

Norge og verdensarven

Her til lands er Unesco også blitt et hett debattema. Politikere både på Vestlandet og i Nord-Norge har argumentert for norsk utmelding fra Unesco, fordi de mener Verdensarv-konvensjonen blokkerer en ytterligere vekst av antall cruisegiganter i norske fjorder.

Norditalias alper: Sett kursen for Bolzano, en av portalene til det italienske alpe-eventyret, hvor hundrevis av kilometer med stier venter på senhøsten. Foto: Arild Molstad

I høst brøt regjeringen sitt hyppig gjentatte løfte om å forby Big Cruise-turisme i Unesco-fjordene på Vestlandet fra og med 2026. Derved ga Miljødepartementet etter for lobbyister som nå gir de største cruiseskip-rederiene enda seks år på seg til å fortsette å forsøple våre aller største kultur- og naturseverdigheter både under vann, i luften, langs fjordarmer og omliggende nasjonalparker. Mens rederier som har investert millioner av kroner på å følge 2026-Stortingsvedtaket sitter igjen med svarteper.

Unesco-stedene er ikoner som, når de tas godt vare på, bevares og beskyttes, sørger for å gi vårt land et høyverdig omdømme internasjonalt, samtidig som de skaper økonomiske og økologiske gevinster lokalt og bidrar til at Norges kulturkapital gis grobunn til sunn vekst i tiårene fremover. De er knapphetsgoder, stadig mer etterspurt på en klode hvor mer enn to tredeler av oss bor i eller i nærheten av millionbyer.

Turistskatt – hva venter vi på?

Mens stadig flere europeiske reisemål benytter seg av såkalt grønne avgifter som pålegges tilreisende, ligger Norge etter. Dette til tross for at stadig flere reisende viser vilje til å betale for vedlikehold av skjøre, unike steder.

– Vi vil være en del av løsningen, ikke problemet, er mantraet man hører. Ikke bare hos besøkende på sårbare Unesco-steder (der prisen på inngangsbilletten skyter i været) men hvor turisthorder i stadig større grad har satt sine preg på reisemålets utseende og personlighet.

Bangkok: Det er lett å glemme at Thailand er en populær sommerdestinasjon, til hyggelige priser og mindre trafikk enn i vintermånedene. Foto: Arild Molstad

Spørsmål som disse setter helt andre krav til å tenke helhetlig og langsiktig – såvel hos beslutningstagere i det offentlige som i næringslivet. Det haster med å finne frem til samfunnsnyttige, miljøvennlige løsninger langs reiselivets mange verdikjeder, både her til lands og ute. I mellomtiden: Hva kan du og jeg gjøre?

Reis mot strømmen

En god start er å gjøre seg kjent med klimaendringene og hvordan de påvirker det globale værkartet. Deretter: Pakk bagasjen når reisemålene viser frem sine mindre kjente sider. Som for eksempel Venezia på senhøsten og vinterstid, når tåken – la nebbia – innhyller kanaler, kupler og fasader i et støydempende slør som fremhever byens skjønnhet.

Hvorfor ikke besøke Thailands eller Indonesias Unesco-mangfold av steder i regntiden – som ofte betyr “sporadiske skurer” og tropiske lavtrykk som kommer og går. Eller alpine reisemål på høstklare, fargesprakende dager før snøen faller – når fot- og sykkelturer frister?

Klimaskiftet blir mer omseggripende og skjer raskere enn selv FNs eksperter har forventet. Ved å reise “mot turiststrømmen” kan vi få mer valuta for pengene, mens reisemålet går med overskudd også i stille måneder. Dessuten droppes eller krympes turistskatt ofte i lavsesongen.