Med en ny finansminister på plass og et forsterket budskap om at regjeringen vil arbeide for økt produktivitet og omstillingsevne, er det håp om at det vil tas grep i skatte- og avgiftspolitikken. Flypassasjeravgiften er et eksempel på en avgift som bør skrotes fordi den ikke har miljøeffekt, men bidrar til svekket vekstkraft.
Flypassasjeravgiften kom inn gjennom nattlige forhandlinger om statsbudsjettet for 2016 som del av en grønn skattepakke. Dette skjedde uten at det ble gjort noen vurdering av om avgiften faktisk har miljøeffekt. Faktum er at flypassasjeravgiften hverken bidrar til å redusere de samlede klimagassutslippene eller til å forsere det teknologiske skiftet i luftfarten.
Norsk luftfart skal gjennom EUs kvotesystem bidra til at utslippene av klimagasser i alle kvotepliktige virksomheter reduseres med 62 prosent innen 2030 i forhold til 2005-nivå.
I tillegg er det felleseuropeiske regler som stiller krav om gradvis økende bruk av bærekraftig flydrivstoff, SAF (Sustainable Aviation Fuel). I 2025 skal 2 prosent av det tradisjonelle fossile flydrivstoffet erstattes av SAF. Andelen øker til 6 prosent i 2030 og videre til 70 prosent i 2050. I dag er innblandingskravet i Norge 0,5 prosent, men myndighetene har signalisert at Norge skal harmonisere reglene med EU.
På toppen av dette betaler luftfarten en ekstra CO2-avgift.
Flypassasjeravgiften er i praksis en skatt på mobilitet
Økende kvotepris og økende utgifter til en høyere andel bærekraftig flydrivstoff SAF gjør at prisen for å fly i Norge vil stige med flere milliarder på årlig basis mot 2030. Kostnadene vil øke videre.
Flypassasjeravgiften gjør det dyrere å fly. Dermed flyr færre folk, og grunnlaget for en del flyruter blir borte. Utslippene i det norske klimaregnskapet går da noe ned. De utslippskvotene som ikke kjøpes for norske flyreiser blir i stedet solgt til andre virksomheter i kvotesystemet. Resultatet blir ikke lavere samlede utslipp i Europa, men at utslippene flyttes.
Som Finansdepartementet skriver i statsbudsjettet for 2025: «Avgifter på kvotepliktige utslipp av klimagasser bidrar til reduksjoner av utslipp i det norske utslippsregnskapet, men antas å ha begrenset virkning på globale utslipp. Det skyldes at redusert utslipp i én sektor vil frigjøre utslippskvoter som kan benyttes av annen kvotepliktig virksomhet og gi økte utslipp der.»
God mobilitet styrker vekstkraften i økonomien fordi kompetanse og andre innsatsfaktorer organiseres på en mer effektiv måte og bidrar til at folk lever gode liv. Flypassasjeravgiften er i praksis en skatt på mobilitet.
Vi må gjøre mer for å få ned klimagassutslippene, men klimaavgifter uten klimaeffekt kan i verste fall undergrave oppslutningen om klimapolitikken.
Flypassasjeravgiften er skattefaglig og miljøfaglig feil. Norge bør følge etter Sverige og avvikle avgiften.
Erik Lahnstein
Adm. direktør i NHO Luftfart
