Øya: Festivalgigant med norsk sjel
Øya startet som en motstrøm og endte som en institusjon. Med Tøyenparken som scene og Superstruct som eier, holder festivalen fast på sin identitet – men møter også nye utfordringer, ikke minst fra TONO og økte rettighetskostnader.
Med Øyafestivalen er vi i hovedstaden, selv om den spede starten skjedde på Kalvøya i 1999. – På slutten av 90-tallet var det et slags oppsving i optimisme rundt ny norsk musikk. Da ble Øyafestivalen etablert for å vise fram det som skjedde på små og mellomstore spillesteder, særlig i Oslo, hvor det var et mangfold av musikkstiler som blomstret, sier festivalens PR-sjef Jonas Prangerød.
Kjente band som Bigbang og Madrugada spilte på den første festivalen. – Og så vokser jo festivalen, og da vokste også bredden i programmet. Etter flyttingen til Middelalderparken klarte Øyafestivalen i løpet av ganske få år å bli etablert som en veldig viktig aktør i Norge.
– Kanskje ikke så stor i europeisk sammenheng, men i hvert fall en festival som andre europeiske festivaler så til for inspirasjon og meningsutveksling.
Festivalen er blant annet anerkjent for sitt miljøarbeid og har mottatt A Greener Festival Award flere ganger.
I 2014 ble festivalen flyttet til Tøyenparken på grunn av anleggsarbeid knyttet til Follobanen, og i 2018 ble Øyafestivalen en del av den internasjonale festivaloperatøren Superstruct, som har en portefølje av festivaler over hele Europa.
Palmesus i Kristiansand har samme eier, men Prangerød forteller at dialogen og samarbeidet med andre festivaler går langt utover Sørlandet. – Vi står fritt til å samarbeide med andre festivaler, uavhengig av hvem som eier og hvem som driver disse andre festivalene.
Vi ønsket oss en uavhengighet når det gjaldt programmering, slik at vi på friest mulige måte kan velge det programmet vi mener er best for oss.
Jonas Prangerød, Øyafestivalen
Og det er ingen fellesbooking av festivalene under Superstruct-paraplyen.
– Det var en av hovedgrunnene til at Superstruct ble valgt. De har ikke noen rolle i artistverdenen.
– Det er ingen felles booking av artister?
– Nei. Det vil selvfølgelig skje når tidsperioden passer, men den avtalen går ikke via Superstruct. Vi ønsket oss en uavhengighet når det gjaldt programmering, slik at vi på friest mulige måte kan velge det programmet vi mener er best for oss. Vi setter stor pris på den friheten.
Blikket mot TONO
Øyafestivalen går over fire dager med 22.000 besøkende innom hver dag. Årets festival går fra 6. til 9. august – og det snakkes ikke om store endringer. – Hvert eneste år gjør vi noen justeringer. Noe av det handler om praktiske rammer, og noe av det handler om at man ser forbedringspotensialet på noen felter. Men i de store trekkene vil vi at folk skal kjenne oss igjen.
– Ikke bare oss som arrangør, men også kjenne igjen parken. De fire scenene hvor hovedprogrammet er, står på samme sted som de har stått i flere år, og har relativt lik utforming. Den parken vi arrangerer i, har en utforming med helling som gjør at det er noen naturlige steder å plassere blant annet scener for å gi flest mulig god sikt og en god konsertopplevelse.
Omsetningen i 2024 endte på drøyt 115 millioner kroner og har ligget omtrent på det nivået i tre år nå. Men blikket på regnskapet får Prangerød til å løfte frem en annen liten, men viktig detalj som – på toppen av de rene kostnadene – spiller en rolle for norske konsert- og festivalarrangører. Tono ønsker nemlig gradvis å øke nivået på satsene for musikkrettigheter som arrangørene må bla opp.
– Vi har opplevd en stor økning de siste åra. Tono-vederlagene øker i en takt som virker urimelig, sammenlignet med andre kostnader og prisveksten i samfunnet.