200 år siden “halve” Norge dro til Amerika
For 200 år siden bordet 52 kvekere seilfartøyet Restauration for å søke lykken på den andre siden av Atlanterhavet. Siden fulgte nærmere én million nordmenn etter. Det er det verdt å markere – og reflektere over.
Kun uker før starten på den første norske organiserte utvandringen til Amerika, ble en gutt født i Morgedal i Telemark. Senere skulle han, i likhet med mange andre nordmenn, forlate Norge for “det forjettede land”.
Utvandringen tappet Norge for nesten halve befolkningen, mens telemarkingen etterlot seg en arv, som ironisk nok, ble et vesentlig bidrag til nasjonsbyggingen av landet han forlot.
Ikke noe eventyr
I USA kjenner “de fleste” til slalåmkjøreren og entreprenøren Stein Eriksen. Selv i komiserien Seinfeld (sesong ni) er det referanser til skiolympieren som ga alpinkjøring i sitt nye hjemland et staut, forbilledlig nordisk ansikt.
Første gruppe: En gjenfortelling utført av maleren Benjamin Blessum, fra da sluppen Restauration forlot Stavanger 4. juli 1825. Ill.: Benjamin Blessum/Norsk Utvandrermuseum
Dette skjer under jubileet
- 200-årsjubileet blir markert med Crossings – Norge & Nord-Amerika 1825–2025, i regi blant annet av Anno Norsk Utvandrermuseum på Ottestad ved Mjøsa.
- Den største enkelthendelsen er overfarten til USA med sluppen Restauration, som er en replika av det opprinnelige fartøyet som 4. juli 1825 kastet loss i Stavanger med 52 passasjerer om bord, og ankom New York vel tre måneder senere. De ble møtt av pioneren for norsk utvandring, Cleng Peerson, som hadde beredt grunnen for de nyankomne, og som siden fulgte flere av dem fra Rochester i New York videre til Midtvesten.
- Oversikt over arrangementene finner du på Utvandrermuseet.no/2025/hva-skjer
Sondre Norheim, derimot, har få – om noen – amerikanere hørt om. Likevel er telemarkingen den enkeltpersonen som har betydd mest for utviklingen av vår nasjonalsport.
Norheim skar selv ut de første carvingskiene, oppfant bindingen som gjorde slalåm mulig, og etablerte telemark som skidisiplin.
På den forblåste prærien i McHenry fylke i Nord-Dakota, der han endte sine dager, er landskapet uendelig flatt. Her er det ingen skibakker så langt øyet kan se.
Utvandringen til USA
Målt etter folketall var Norge i perioden mellom 1825 og 1925 det landet med flest utvandrere til USA, etter Irland (i underkant av én million).
I 1901 bodde én av fire nordmenn på andre siden av Atlanterhavet.
Mange av utvandrerne var velstående bondefamilier, men etter hvert dro stadig flere unge, enslige over i håp om å tjene store penger og, som en Bør Børson, vende hjem med store formuer i kofferten.
Den første overfarten tok over tre måneder, men etter hvert som utvandringen og utviklingen av skipsteknologien skjøt fart, ble også reisetiden betydelig kortet ned.
Da dampskipene ble satt inn noen tiår senere, tok turen vel en uke.
I siste halvdel av 1800-tallet var mer enn 90 prosent av innvandrerne til Nord-Amerika fra Europa.
I nyere tid dominerer Mexico, India og Kina. Øverste europeiske land på dagens toppliste er Storbritannia (på 15. plass).
I dag bor det cirka 80.000 nordmenn i USA – vel 4,7 millioner om vi inkluderer etterkommere.
Møtet med et landskap uten unnarenn må ha satt en støkk i den fartsglade skikjøreren.
Rastløsheten, som hadde preget ham hele livet, og som fikk ham til å sette utfor bakker og over hustak på de selvlagde skiene, forsvant ikke. Den ble snarere forsterket av det for ham trøstesløse landskapet.
– Skikjøringen var hans største lidenskap. Det preget ham gjennom hele livet, som museumsbestyreren ved museet Norske Skieventyr i Morgedal forklarte oss for noen år siden.
Farmen på den nordamerikanske prærien ble aldri det eventyret familien hadde sett for seg. Etter sigende døde Sondre Norheim i 1897 som en ulykkelig mann.
Harde tak: Livet på prærien på midten av 1800-tallet var tøft. Her rydder den norske innvandreren Andrew Anderson Tofte nytt land i nærheten av Madison i Minnesota, cirka 1880. Foto: Utvandrermuseet
Derfor dro de
Historien om Sondre Norheim handler, i tillegg til hans fenomenale skiferdigheter, også om norsk trangboddhet – i en tid med voldsom utvikling over hele Europa.
Koia til familien på seks, på husmannsplassen deres i Morgedal, var på knapt 30 kvadratmeter. Derfor oppholdt Norheim seg for det meste i skibakkene rundt gården, men det forklarer også hvorfor så mange forlot Norge på den tiden.
Befolkningsveksten var eksplosiv. Folk flest bodde trangt.
En radikal bedring i helsevesenet bidro til at flere i de store barnekullene vokste opp. På 1800-tallet var Norge for det meste et jordbruksland, og med kun tre prosent dyrkbar mark å fordele på den sterkt økende befolkningen, var det ikke plass nok.
Kummerlige forhold: Dette bildet er arkivert som “Mina Westbye på eget land på prærien i Minnesota – cirka 1904”. Mina til venstre. Foto: Utvandrermuseet
Den industrielle utviklingen gjorde i tillegg at mange dro inn til byene, der det også var langt mellom jobbene. Uår i fiskeriene, religiøs ufrihet og ren og skjær eventyrlyst bidro også til utferdstrangen.
– I Sondres tilfelle var det et tveegget sverd, som museumsbestyreren forklarte. – I sine yngre dager tenkte han på ski hele tiden, men da han som 59-åring utvandret, var hans dager som skikjører forbi.
Det var på tide å vie seg fullt og helt til familien.
Morgedal: Ikke rart at Sondre Norheim heller ville være ute i snøen og stå på ski, når tumleplassen innendørs for familien på seks var på kun 29 kvadratmeter. Foto: Bjørn Moholdt
En åsrygg i Nord-Dakota
Familien Norheim og hundretusener av andre nordmenn så en fremtid i et land som lovet “gull og grønne skoger”. Det var kona Rannei og barna som presset på. Norheim var skeptisk, men argumentet om at der kunne de være “frie bønder og ikke underlagt andre herrer” ble tungen på vektskålen.
Mellom 1825 og 1925 – vel 800 år etter Leiv Eirikssons strandhogg i Nord-Amerika – utvandret inntil én million nordmenn til Nord-Amerika. Den mest intense perioden var fra rundt 1850 til 1920, med en særlig stor oppgang etter 1870.
Stavkirke: Hopperstad stavkirke er en kopi av en norsk stavkirke bygget på Hjemkomst-senteret i Moorhead i Minnesota. Kirken ble oppført i 1998 av Guy Paulson og er en fullskala kopi av stavkirken med samme navn fra 1100-tallet i Vik i Norge. Foto: Bjørn Moholdt
Markeringer i USA
1. Norsk høstfest
I Minot i Nord-Dakota arrangerer organisasjonen Sons of Norway den årlige nordiske høsttakkefesten fra 24. til 27. september. Høstfesten har blitt en festival i verdensklasse.
2. Bay Ridge
Bydelen i New York, der det i 1940 bodde 55.000 nordmenn, hadde på høyden flere “norske” butikker som blant annet solgte brunost og lutefisk. Bay Ridge er ikke lenger dominert av skandinaver, men områder som Leif Ericson Park samt den tradisjonsrike Gjøa Sportsklubb (Sporting Club Gjøa) er verdt et besøk. Det er også i New York at Restauration seiler inn 9. oktober i forbindelse med minnemarkeringen.
3. Fargo og Moorhead
I tillegg til byen Alexandria, der Runesteinsmuseet (med den falske Kensington-steinen funnet i 1898) ligger, er tvillingbyene Fargo og Moorhead interessante. Fargo var en viktig handelsby for de første norske settlerne og har inntatt en unik posisjon i populærkulturen takket være den prisbelønte filmen og TV-serien med samme navn.
Uffda: De som har sett kultfilmen Fargo vil nikke gjenkjennende til mange av disse uttrykkene. Foto: Bjørn Moholdt
På den tiden utviklet de store amerikanske byene seg i et rasende tempo. Av den grunn var det mange nordmenn som fant jobber i anleggsbransjen i metropoler som New York og Chicago. Men det store episenteret for den norske utvandringen var likevel Midtvesten og delstater som Minnesota, Wisconsin og Nord-Dakota.
Vikingskip: Forbindelsen til Norge er fortsatt sterk i deler av USA. Vikingskipet Hjemkomst, bygget på midten av 1970-tallet, er utstilt i senteret som bærer skipets navn i Moorhead helt øst i Minnesota. Modellen er en kopi av et gravskip fra 800-tallet Foto: Bjørn Moholdt
De fleste fant seg godt til rette i sitt nye hjemland, som knapt hadde andre tradisjoner enn de som fulgte med på flyttelasset. Det gjorde at mange har holdt på sine norske sedvaner helt frem til vår tid.
Lutefisk og brunost er fortsatt å finne i butikkhyller på utvalgte steder, og Stein Eriksens renomme er godt ivaretatt også etter hans død, gjennom de luksuriøse ferieanleggene i Deer Valley i Utah som bærer hans navn.
Kjente amerikanere – døde og levende – med norske aner (i engere utvalg):
Arthur A. Andersen (grunnlegger av revisjonsselskapet Arthur Andersen), James Arness (skuespiller, kjent fra Gunsmoke), Chet Baker (jazztrompetist), Tom Brady (legendarisk quarterback i amerikansk fotball), Jackson Browne (musiker), James Cagney (legendarisk skuespiller), Arlene Dahl (skuespiller), Linda Evans (skuespiller), Ole Evinrude (forretningsmann), Bob Fosse (regissør og koreograf), Matt Groening (skaperen av TV-serien The Simpsons), Tippi Hedren (skuespiller), Pete Hegseth (tidligere talkshow-vert, nå forsvarsminister), Conrad Hilton (hotellmagnat), Robert Mitchum (legendarisk skuespiller), Walter Mondale (visepresident), Nathan Myrvold (forretningsmann kjent fra Microsoft), Eliot Ness (politietterforsker gjort kjent gjennom filmen The Untouchables), Iggy Pop (ikonisk rocker), Chris Pratt (skuespiller), Priscilla Presley (skuespiller, gift med Elvis Presley), Knute Rockne (legendarisk fotballtrener, blant annet portrettert på film av tidligere president Ronald Reagan), Charles Schulz (mannen bak Knøttene), John Thune (politiker), Peter Tork (musiker kjent fra The Monkees), Lindsey Vonn (alpinist), Tom Waits (artist), Kristen Wiig (skuespiller) og Renée Zellweger (skuespiller).
Sondre Norheim skal du imidlertid langt ut på landet for å finne, og hadde det ikke vært for et oldebarn av skilegenden – som for noen tiår siden sporet opp hans siste hvilested – ville det forblitt ukjent.
“In memory of Sondre Norheim. Pioneer and champion of modern skiing” står det i dag på den enkle plaketten slektningen fikk montert inn i gravstøtten av naturstein, helt i utkanten av kirkegården.
Pioneren: Pussig nok er den mest betydningsfulle nordmannen som søkte lykken i USA også blant de minst kjente der borte. Dette bildet av Sondre Norheim henger på veggen i den 29 kvadratmeter store familiekoia i Morgedal. Foto: Bjørn Moholdt
Den tilhører Norwegian Lutheran Church, knapt to mil sør for byen Denbigh i Nord-Dakota, og ligger riktignok på en liten åsrygg på den ellers endeløse prærien. Et siste lille nikk til pioneren som forlot Norge for et farmerliv i Amerika – og aldri fant seg til rette.
Du kan ta telemarkingen ut av skibakken, men aldri skibakken ut av telemarkingen.