<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Skatteetaten tvinges til å endre praksis

Selskaper som faktisk ikke er i økonomiske vanskeligheter skal ikke miste støtte, presiserer ESA. Flere saker må revurderes, ifølge RSM Norge.

    Publisert 30. jan. 2023 kl. 13.15
    Lesetid: 3 minutter
    Artikkellengde er 507 ord
    MYKER OPP REGELVERK: Skattekontoret har hittil kun sett på størrelsene i balansen, uten å hensynta om selskapet reelt sett er i vanskeligheter. Det blir det slutt på nå. Foto: Iván Kverme

    Skatteetatens teknisk-formalistiske tolkning av statsstøttereglene har ført til urimelige utslag der selskaper som reelt sett ikke er i vanskeligheter er blitt nektet SkatteFUNN-fradrag og differensiert arbeidsgiveravgift. Nå må Skatteetaten endre praksis.

    Ane-Ingeborg Bakken-Simsø. Foto: RSM Norge
    Eystein Olav Hjelme. Foto: RSM Norge

    Frem til i dag er et selskap blitt regnet for å være i vanskeligheter dersom udekket tap i balansen overstiger halvparten av summen av aksjekapital og overkurs. Skatteetaten har kun sett på sammensetningen av egenkapitalen, uten å hensynta om selskapet reelt sett er i vanskeligheter. Vurderingen har dermed utelukkende vært på presentasjonen av egenkapitalen, og ikke realitetene bak.

    EFTAs overvåkingsorgan ESA har meldt tilbake til Finansdepartementet at de støtter forslag til en ny regelforståelse. Den nye regelforståelsen innebærer at selskaper som frem til nå er blitt vurdert å være i vanskeligheter uten faktisk å være det, likevel kan motta statsstøtte. Dette er prinsipielt viktig og kan få betydning for selskaper som har fått nektet SkatteFUNN-fradrag eller fått krav om tilbakebetaling av arbeidsgiveravgift under henvisning til forbudet om støtte til foretak i vanskeligheter.

    Etter forslaget kan vurderingen av om et selskap er i vanskeligheter bygge på andre verdier enn de som følger av de avlagte regnskapene. Selskapene skal gis mulighet til å synliggjøre merverdier basert på andre regnskapsstandarder enn de selskapet har benyttet. Selskapene kan også velge å legge skattemessige formuesverdier til grunn.

    Ikke bare må Skatteetaten legge den nye regelverksforståelsen til grunn, de må også se på tidligere saker på nytt i lys av den nye forståelsen.

    Selskaper som har fått skattekrav for arbeidsgiveravgift på bakgrunn av den tidligere regelforståelsen skal nå få slettet de nåværende varslene om tilbakebetaling. Vi forventer at det samme må gjelde selskaper som har fått nektet SkatteFUNN-fradrag etter den tidligere forståelsen. Skatteetaten bør dermed omgjøre sine vedtak om nektelse av SkatteFUNN-fradrag for selskaper som reelt sett ikke var i vanskeligheter på prosjektets godkjenningstidspunkt.

    Det er ikke klart hvordan Skatteetaten vil følge dette opp dersom selskapene selv ikke har bestridt Skatteetatens tidligere vurdering. Men det forventes at Skatteetaten tar en grundig gjennomgang av sakene de har varslet eller vedtatt endringer i. Ikke minst bør dette også få betydning for bruken av tilleggsskatt i saker som gjelder foretak i vanskeligheter. Med så lite treffsikre definisjoner og en hittil formålsstridig praktisering, vil det være mildt sagt urimelig om det norske næringslivet straffes for at de ikke kan fagfeltet til Skatteetaten bedre enn Skatteetaten selv.

    Ane-Ingeborg Bakken-Simsø

    Advokatfullmektig i RSM Norge

    Eystein Hjelme

    Partner og revisor i RSM Norge