Tok over som toppsjef - resultatene stupte

Nypan hadde vært 20 år i SpareBank 1 SMN da han overtok som toppsjef i SpareBank 1 Regnskapshuset sommeren 2020.

— Jeg satt i ledelsen i privatmarkedsdivisjonen i 10 år og deretter som leder av Sparebank 1 Finans i 7 år. Regnskap hadde jeg svært liten peiling på, sier han.

Fotball og håndball er derimot noe Arne Nypan har hatt full styring på de seneste årene. Han er pappa til en av Norges desidert største fotballtalenter. 16 år gamle Sverre Nypan har fast plass på Rosenborg og allerede under vingene til fotballagent Rafaela Pimenta, som blant annet har Erling Braut Håland i stallen. Arne Nypan er også pappaen til Johanne Nypan, som i fjor ble juniorverdensmester i håndball og blir beskrevet som et av landets største håndballtalenter.

— Sverre blir sannsynligvis i Rosenborg i minst to sesonger til, sier han.

I sin egen verden

Da Jan-Frode Janson overtok som konsernsjef i SpareBank 1 SMN i 2019, var et av hovedmålene hans å få til et nærmere samarbeid mellom de forskjellige kundeenhetene i SpareBank 1 SMN-konsernet. Nypan fikk jobben med å trekke regnskapshuset nærmere banken.

— Regnskapshuset hadde i mange år levd i sin egen verden og jobbet i realiteten ikke tett på noen av de andre forretningsområdene. Min hovedoppgave ble å dra regnskapshuset tettere inn på resten av konsernet og lede det man kan kalle en endringsreise, sier Nypan.

Det ble imidlertid langt fra noen enkel endringsreise, i hvert fall ikke det første året.

— Det ble en knalltøff start. Resultatet falt fra 100 millioner kroner i 2020 til 85 millioner kroner i 2021. Det ble på mange måter en kulturkrasj, og det ble stilt kritiske spørsmål fra flere hold. I banken ruller og går mye av seg selv, mens man i regnskap har vært vant til å skape sine egne inntekter hver eneste dag. Vi snakket rett og slett ikke det samme språket.

Da Nypan overtok sjefsstolen, opererte regnskapshuset i stor grad som en tradisjonell regnskapsfører. Det var fortsatt mye bilagshåndtering og manuell produksjon, som i stor grad handlet om å håndtere historiske tall.

— Da jeg overtok, hadde vi gjennomført hele 50 oppkjøp siden 2010. Organisasjonen var sliten av alle oppkjøpene, og de som kom inn fortsatte i stor grad som før, men med en ny logo, sier han.

Bakpå på teknologi og rådgivning

Oppkjøp ble satt på pause, og det skulle settes en ny kurs.

— I årevis har det blitt snakket om at regnskapsbransjen må satse mer på rådgivning, men det har i stor grad blitt med praten. De siste årene har mange prøvd seg med automatiske, heldigitale løsninger for regnskapsførsel, uten å ha lykkes.

Regnskapshuset hadde også prøvd å bevege seg bort fra den tradisjonelle regnskapsførerrollen.

— Vi hadde altfor få rådgivere, og vi lå også bakpå på teknologi. Produktspekteret vårt var for smalt med tanke på rådgivning. Faktureringsgrad var vårt primære suksesskriterium. Det fokuset ville jeg bort fra. Jeg ønsker at vi skulle utvikle oss til et konsulentselskap.

Nypan ba styret om to år, og et av de viktigste grepene var å flytte så mange som mulig av kundene opp i skyen.

— Skysystemer er en forutsetning for å være rådgiver. Tallene produserer seg i stor grad av seg selv, og det er analysen av tallene som er interessant. Vi har fortsatt kunder som ennå ikke har kommet seg opp i skyen, men det blir flere og flere, og vi jobber knallhardt for at alle skal komme dit så fort det lar seg gjøre.

Endrer prismodellene

En konsekvens av å flytte kundene opp i skyen er at det umiddelbart blir færre timer å fakturere.

— Skysystemene endrer våre prismodeller fullstendig. Flytter du kunder fra jord til sky, forsvinner masse timer. Nå er vi i stor grad over på abonnement, som egentlig er en fastprisvariant.

Nypan gikk også i gang med å bygge opp nye spesialavdelinger med rådgivere innen blant annet HR, skatt og bærekraft.

— I tillegg har vi forsøkt å viske ut skillet mellom bank og regnskap gjennom bruk av data og ny betjeningsmodell selv om selv bransjeorganisasjonen Regnskap Norge har vært skeptiske til denne utviklingen.

Nypan påpeker at han var overtydelig på retning og at han hadde full oppbacking fra ledelsen og styret i banken.

— De unge og fremadstormende var godt fornøyd med at det endelig skjedde noe i regnskapshuset, og vi hadde også en stor gruppe i midten som var motivert for endring, men de trengte hjelp for å få det til. I tillegg var det en liten gruppe som var livredde. De hørte som oftest hjemme i den eldre garde, sier han.

Kraftig omsetningsvekst

SpareBank 1 Regnskapshuset har over de siste årene bygd seg opp til å bli et av landets desidert største regnskapsbyråer. Etter mer enn 50 oppkjøp og en dobling i antall ansatte plasserer selskapet seg nå som en klar utfordrer til de store nasjonale og internasjonale regnskapsbyråene.

— Siden jeg tok over som adm. direktør, har vi økt omsetningen fra rundt 500 millioner kroner i 2020 til nærmere 700 millioner kroner i år. Vi har fortsatt oppkjøpsambisjoner, og målet er å forsterke den geografiske tilknytningen ytterligere.

Arne Nypan understreker at regnskapsbransjen langt fra er ferdigkonsolidert.

— De store regnskapsbyråene har fortsatt bare en markedsandel på rundt 30 prosent. Skal bransjen klare å utnytte den nye teknologien på en effektiv måte, må vi ha kapitalsterke eiere i ryggen, og vi må også være en av viss størrelse for å stå opp mot de store teknologiaktørene. Det er ikke akseptabelt at systemleverandørene i dag har marginer på over 40 prosent. Disse marginene må i langt større grad deles med oss i regnskapsbransjen, sier han.